Siden 2009 har jeg jobbet som støttekollega i Legeforeningen. Sammen med min kollega, Anders Gaasland, har jeg ledet prosjektet "Legehjelp til leger med rusproblemer" siden 2018. Som støttekollega har jeg bistått kolleger, som Olaf Gjerløw Aasland i Tidsskrift for Den norske legeforening refererer til som "råtne epler" (1).
Det er mulig at noen kolleger ikke burde praktisere som leger, men min erfaring har lært meg at selv de dyktigste kan gjøre dårlige valg. Dette skyldes ikke at de er "råtne epler", men fordi de er mennesker. Jeg mener at vi alle risikerer å fatte dårlige beslutninger i behandlingsrelasjoner med pasienter. De fleste kolleger jeg har møtt som støttekollega, har vært preget av anger, skyld og skam for sine gale valg. De hadde store psykiske plager og/eller krevende livssituasjoner, men brukte ikke disse utfordringene som unnskyldninger. I stedet har de anerkjent sitt ansvar i etterkant.
Som psykoanalytiker er jeg klar over betydningen av motoverføring, et konsept introdusert av Freud (2). Freud observerte at samtaler med pasienter kunne aktivere terapeutens ubevisste konflikter, noe som kan være skadelig for den terapeutiske prosessen. Ingen behandlere er immune mot motoverføringsreaksjoner, som kan oppstå både i terapirommet og blant fastleger eller spesialister. Motoverføringsreaksjoner, slik jeg ser det, har spilt en sentral rolle i kollegenes til tider dårlige valg, som har skadet deres relasjoner med pasienter. Mange kolleger som har utviklet rusproblemer, har hatt psykiske og arbeidsrelaterte utfordringer før de utviklet et skadelig forhold til alkohol eller andre rusmidler. Disse kollegene trenger behandling, støtte og omsorg – ikke stigmatisering og fordømmelse. Med riktig hjelp har de potensiale til å bli gode kolleger og ressurser for sine pasienter igjen.
Jeg tror på rehabiliteringsmuligheter for de fleste som har tatt dårlige valg. Vi må forstå at alle kan være sårbare og gjøre feil, spesielt under stress eller i personlige kriser. Det er viktig å anerkjenne disse signalene og søke hjelp, som for eksempel fra en støttekollega. Ved å merke noen som "råtne epler", skaper vi unødvendig avstand og overser vårt etiske ansvar for å bistå kollegene våre når de trenger oss.
Litteratur:
1. Aasland OG. Etikkløse leger.Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143.doi: 10.4045/tidsskr.23.0643
2. Freud S. (1910). The future prospects of psycho-analytic therapy., S.E., 11:141-151.
Råtne epler eller kolleger som har tatt dårlige/fatale valg?
Siden 2009 har jeg jobbet som støttekollega i Legeforeningen. Sammen med min kollega, Anders Gaasland, har jeg ledet prosjektet "Legehjelp til leger med rusproblemer" siden 2018. Som støttekollega har jeg bistått kolleger, som Olaf Gjerløw Aasland i Tidsskrift for Den norske legeforening refererer til som "råtne epler" (1).
Det er mulig at noen kolleger ikke burde praktisere som leger, men min erfaring har lært meg at selv de dyktigste kan gjøre dårlige valg. Dette skyldes ikke at de er "råtne epler", men fordi de er mennesker. Jeg mener at vi alle risikerer å fatte dårlige beslutninger i behandlingsrelasjoner med pasienter. De fleste kolleger jeg har møtt som støttekollega, har vært preget av anger, skyld og skam for sine gale valg. De hadde store psykiske plager og/eller krevende livssituasjoner, men brukte ikke disse utfordringene som unnskyldninger. I stedet har de anerkjent sitt ansvar i etterkant.
Som psykoanalytiker er jeg klar over betydningen av motoverføring, et konsept introdusert av Freud (2). Freud observerte at samtaler med pasienter kunne aktivere terapeutens ubevisste konflikter, noe som kan være skadelig for den terapeutiske prosessen. Ingen behandlere er immune mot motoverføringsreaksjoner, som kan oppstå både i terapirommet og blant fastleger eller spesialister. Motoverføringsreaksjoner, slik jeg ser det, har spilt en sentral rolle i kollegenes til tider dårlige valg, som har skadet deres relasjoner med pasienter. Mange kolleger som har utviklet rusproblemer, har hatt psykiske og arbeidsrelaterte utfordringer før de utviklet et skadelig forhold til alkohol eller andre rusmidler. Disse kollegene trenger behandling, støtte og omsorg – ikke stigmatisering og fordømmelse. Med riktig hjelp har de potensiale til å bli gode kolleger og ressurser for sine pasienter igjen.
Jeg tror på rehabiliteringsmuligheter for de fleste som har tatt dårlige valg. Vi må forstå at alle kan være sårbare og gjøre feil, spesielt under stress eller i personlige kriser. Det er viktig å anerkjenne disse signalene og søke hjelp, som for eksempel fra en støttekollega. Ved å merke noen som "råtne epler", skaper vi unødvendig avstand og overser vårt etiske ansvar for å bistå kollegene våre når de trenger oss.
Litteratur:
1. Aasland OG. Etikkløse leger. Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143. doi: 10.4045/tidsskr.23.0643
2. Freud S. (1910). The future prospects of psycho-analytic therapy., S.E., 11:141-151.