Kommentar

E. Dillerud svarer

Erik Dillerud
Pensjonert kirurg
Interessekonflikt:  Nei

Det synes som en fornuftig oppfordring fra kollega Thomas Schwartz. Da jeg dro til Afrika i 2008 minnes jeg det ikke var vanlig med rabies-preeksponerings-vaksine for norske helsearbeidere. WHOs generelle anbefaling for vaksine gjelder dem som kan komme kontakt med varmblodige dyr, levende som døde, i endemiske områder (1). Vaksinen gir full immunitet og har få bivirkninger.

I Kenya dør omtrent 2000 mennesker i året av rabies. Forekomst hos hund er oppgitt til å være «endemisk med kontroll» (2, 3). Så her burde jeg ha tatt vaksine før jeg ble så direkte eksponert. Hunden vår var vaksinert, men jeg lurte ofte på hva som var i den sprøyten. Minner om at flaggermus kan ha rabies (trolig hundens smittekilde), også i Norge. Og at barn, hvis de er i en alder der man ikke helt har kontroll på dem, bør ha en lav terskel for rabiesvaksine. Så bør vi alltid vurdere hvilke muligheter som finnes på stedet for diagnostikk, effektiv behandling og ikke minst transport – for enhver alvorlig tropisk sykdom.

Litteratur:
1. World Health Organization. Rabies. https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/rabies Lest 12.12.2023.
2. Global Alliance for Rabies Control. Kenya. https://rabiesalliance.org/country/kenya Lest 12.12.2023.
3. Folkehelseinstituttet. Rabies - veileder for helsepersonell. https://www.fhi.no/sm/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/rabies-veileder-for-helsepersonell/?term= Lest 12.12.2023.

Publisert: 12.12.2023