Igjen er det en diskusjon om rekkefølgekravet for LIS1-tjenesten kan avvikes. Og jeg er helt enig med Sivertsen (1) – det er nettopp dårligere kvalitet vi får om vi går bort fra rekkefølgekravet i LIS1-tjenesten. Ikke bare for kvaliteten på tjenesten, men også av hensyn til pasientsikkerheten.
Hovedformålet med del 1 er å gi nyutdannede leger en felles faglig plattform og gi trygghet i det videre legearbeidet. Del 1 er lagt opp slik at LIS1-legene tilegner seg ferdigheter i sykehustjenesten som er essensielle for å kunne arbeide med en så stor grad av selvstendighet som kreves av en lege i primærhelsetjenesten. Det er et viktig poeng at dagens læringsmål og krav til supervisjon og veiledning av LIS1-leger i kommunen er utarbeidet ut fra at LIS1-legene har oppnådd mange læringsmål i sykehustjenesten før oppstart (2).
En endring av rekkefølgekrav vil føre til behov for betydelig økt kapasitet til supervisjon og veiledning av LIS1-leger i kommunene, i en allerede travel hverdag, og man må vurdere full revisjon av læringsmålene.
Regjeringens hurtigarbeidende ekspertutvalg for gjennomgang av allmennlegetjenesten er enig i at rekkefølgekravet er viktig og den ideelle løsningen at den opprettholdes, men begrunner deres anbefaling med mulighet for økt kapasitet i tjenesten på kort sikt (3).
Når kan vi diskutere bærekraft i helsetjenesten som ikke bare omhandler arbeidsgivers behov og økonomiske ressurser – men også forsvarlig helsetjeneste for lege og pasienter? Det er god samfunnsøkonomi å investere i spesialistutdanning av leger – helt fra starten. Slik LIS1-tjenesten er organisert, må rekkefølgekravet opprettholdes.
Bevar rekkefølgekravet i LIS1-tjenesten
Igjen er det en diskusjon om rekkefølgekravet for LIS1-tjenesten kan avvikes. Og jeg er helt enig med Sivertsen (1) – det er nettopp dårligere kvalitet vi får om vi går bort fra rekkefølgekravet i LIS1-tjenesten. Ikke bare for kvaliteten på tjenesten, men også av hensyn til pasientsikkerheten.
Hovedformålet med del 1 er å gi nyutdannede leger en felles faglig plattform og gi trygghet i det videre legearbeidet. Del 1 er lagt opp slik at LIS1-legene tilegner seg ferdigheter i sykehustjenesten som er essensielle for å kunne arbeide med en så stor grad av selvstendighet som kreves av en lege i primærhelsetjenesten. Det er et viktig poeng at dagens læringsmål og krav til supervisjon og veiledning av LIS1-leger i kommunen er utarbeidet ut fra at LIS1-legene har oppnådd mange læringsmål i sykehustjenesten før oppstart (2).
En endring av rekkefølgekrav vil føre til behov for betydelig økt kapasitet til supervisjon og veiledning av LIS1-leger i kommunene, i en allerede travel hverdag, og man må vurdere full revisjon av læringsmålene.
Regjeringens hurtigarbeidende ekspertutvalg for gjennomgang av allmennlegetjenesten er enig i at rekkefølgekravet er viktig og den ideelle løsningen at den opprettholdes, men begrunner deres anbefaling med mulighet for økt kapasitet i tjenesten på kort sikt (3).
Når kan vi diskutere bærekraft i helsetjenesten som ikke bare omhandler arbeidsgivers behov og økonomiske ressurser – men også forsvarlig helsetjeneste for lege og pasienter? Det er god samfunnsøkonomi å investere i spesialistutdanning av leger – helt fra starten. Slik LIS1-tjenesten er organisert, må rekkefølgekravet opprettholdes.
Ikke rot med rekkefølgen.
Litteratur:
1. Sivertsen ØS. Ikke rot med rekkefølgen. Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143. doi: 10.4045/tidsskr.23.0616
2. Helse- og omsorgsdepartementet. Rundskriv. Spesialistforskriften med kommentarer. Spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger. https://www.regjeringen.no/contentassets/296adc05dbee4ae1a1e015cbea31701e/ny-versjon-2023-av-rundskriv-i-2-2019-spesialistforskriften-med-kommentarer.pdf Lest 3.1.2024
3. Regjeringen.no. Gjennomgang av allmennlegetjenesten. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/gjennomgang-av-allmennlegetjenesten/id2971896/ Lest 3.1.2024.