Professor emeritus Ola Røkke døde i sitt hjem 1. juni i år.
Han ble født i november 1953. Som eldstemann i en søskenflokk på fire, og med legefar og prestebestefar, så ville han også bli noe med «tyngde». Etter gymnaset studerte han både matematikk og sosiologi, før han bestemte seg for legestudiet og avla medisinsk embetseksamen i 1979 ved Universitetet i Oslo. Han ble dr.med. i 1990 ved Universitetet i Tromsø. Senere ble han spesialist i generell kirurgi (1991) og gastrokirurgi (1994).
Han fikk sin kirurgiske utdanning blant annet på Regionsykehuset i Tromsø, Sentralsykehuset i Nordland og Haukeland sykehus. Ola var opprinnelig mest interessert i bukspyttkjertelsykdommer, men skiftet etter hvert over til å arbeide med kolorektale sykdommer. På Haukeland sykehus var han en pioner i arbeidet med transanal endoskopisk mukosektomi av premaligne svulster. Han var også en pådriver i arbeidet med innføring av ny teknikk ved kreft i endetarmen: total mesorektal eksisjon.
Han kom til Ahus i 2002 og fant seg fort til rette, selv om han savnet Haukeland og fagets store bredde. Han fikk et kortere vikariat ved Rikshospitalet, hvor hans kunnskap og store engasjement fikk full næring. Han kunne nok ha fortsatt her, men valgte å prioritere familien og arbeidsplass nær sin bopel. Her fikk han sitt professorat og ble leder for Seksjon for øvre gastroenterologisk kirurgi, og han var primus motor og ansvarlig for ventrikkel- og pankreaskirurgi. Nevnes skal også et litt lengre studieopphold hos professor Sano i Tokyo.
Han var en kollega man kunne spørre om «alt», og pasientene elsket ham.
Han ble spurt om hva han var mest stolt av i sin karriere og etter litt betenking svarte han: «at jeg ikke har skiftet bank». Dette var den underfundige og småvittige Ola med skråblikk til mye og mangt og med vidd og visdom bak sin høyreiste og elegante figur.
En friluftsmann, kulturelt engasjert, veldig sosial og med smak for det gode kjøkken. Han var særdeles delaktig i den kulinariske opplevelsen hjemme på Lørenskog, hvor hans kjære Marianne og barna Ingrid og Øystein alltid var førsteprioritet.
Ola valgte å pensjonere seg våren 2022, nok som følge av usikker sykdomsprognose. Han var likevel engasjert som veileder for doktorgradsstudent, men måtte etter hvert se at sykdommen tok overhånd. Tilbake sitter kolleger og familien med et dypt og inderlig savn.
Bisettelsen i Lørenskog kirke 9. juni var et gripende og vakkert farvel med et flott menneske og en høyt respektert kirurg. Vi lyser fred over hans minne.
På vegne av kolleger.