Et tilsvar (1) til min kommentar i Tidsskriftet (2), der jeg etterlyser mer redelighet i diskusjonen om ultraprosessert mat, har som overskrift “Diskusjonen dreier seg om kunnskapsgrunnlaget for kostråd”. Ja, det er nettopp dette kunnskapsgrunnlaget jeg belyser i min kommentar.
Forfatterne innleder med å poengtere at NNR2023 hovedsakelig har brukt kvalifiserte systematiske kunnskapsoppsummeringer (qSR) av høy kvalitet som bakgrunnsrasjonale for å utarbeide anbefalinger.
I bakgrunnskapittelet til Bere og Juul, kunne vi lese at NNR 2022-prosjektet utførte en innledende, sonderende oversikt (3). Det ble da identifisert to slike kunnskapsoppsummeringer om temaet ultraprosessert mat (4,5).
I første utkast til ferdig rapport kunne vi lese at inntak av ultraprosessert mat har blitt foreslått assosiert med økt risiko for fedme, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2, kreft, depresjon og for tidlig død, men imidlertid at ingen qSR støtter disse forslagene (6). De to kunnskapsoppsummeringene har altså blitt utelatt i prosessen fra kunnskapsgrunnlag til utarbeidelse av kostråd. Ingen kan gå denne beslutningens grunnlag etter i sømmene, fordi komiteens utvelgelse av evidens her ikke er beskrevet, og således heller ikke er transparent.
Uavhengig av kvalifiserte kunnskapsoppsummeringer, det var jo ikke kun slike som dannet kunnskapsgrunnlaget. I tillegg var 11 systematiske oversikter (inkludert 5 meta-analyser) og 42 originalpublikasjoner inkludert i bakgrunnskapittelet. Blant disse finner vi “evidens fra flere typer studier, en klar dose-respons sammenheng og støttende evidens for biologisk plausibilitet fra mekanistiske studier”, som er poengtert i kommentaren som nødvendig for å hevde at sterk evidens foreligger.
Vi kan gjerne være uenige om hva vi skal gjøre med den nye kunnskapen om et kostmønster som preges av høyt inntak av ultraprosessert mat og dokumenterte negative helseeffekter. Men vi må være redelige i omgangen med evidensen. Mer redelighet etterlyses dermed fortsatt både hos NNR-komiteen og hos Hjelmesæth og medforfattere.
3. Juul F, Bere E. Ultra-processed foods. NNR2022 – public consultation – October 2022. København: Nordic Council of Ministers, 2022. Tilgjengelig på forespørsel hos Helsedirektoratet.
4. Shekar M, Popkin B. Obesity: Health and Economic Consequences of an Impending Global Challenge. Washington, DC: International Bank for Reconstruction and Development / The World Bank, 2020.
5. Monteiro, C.A., Cannon, G., Lawrence, M. et al. Ultra-processed foods, diet quality, and health using the NOVA classification system. Rome: FAO, 2019.
6. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations 2023. Integrating environmental aspects. Public consultation draft, March 31st, 2023. København: Nordic Council of Ministers, 2023. Tilgjengelig på forespørsel hos Helsedirektoratet.
Svarer ikke på kritikken og tåkelegger problemstillingen
Et tilsvar (1) til min kommentar i Tidsskriftet (2), der jeg etterlyser mer redelighet i diskusjonen om ultraprosessert mat, har som overskrift “Diskusjonen dreier seg om kunnskapsgrunnlaget for kostråd”. Ja, det er nettopp dette kunnskapsgrunnlaget jeg belyser i min kommentar.
Forfatterne innleder med å poengtere at NNR2023 hovedsakelig har brukt kvalifiserte systematiske kunnskapsoppsummeringer (qSR) av høy kvalitet som bakgrunnsrasjonale for å utarbeide anbefalinger.
I bakgrunnskapittelet til Bere og Juul, kunne vi lese at NNR 2022-prosjektet utførte en innledende, sonderende oversikt (3). Det ble da identifisert to slike kunnskapsoppsummeringer om temaet ultraprosessert mat (4,5).
I første utkast til ferdig rapport kunne vi lese at inntak av ultraprosessert mat har blitt foreslått assosiert med økt risiko for fedme, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2, kreft, depresjon og for tidlig død, men imidlertid at ingen qSR støtter disse forslagene (6). De to kunnskapsoppsummeringene har altså blitt utelatt i prosessen fra kunnskapsgrunnlag til utarbeidelse av kostråd. Ingen kan gå denne beslutningens grunnlag etter i sømmene, fordi komiteens utvelgelse av evidens her ikke er beskrevet, og således heller ikke er transparent.
Uavhengig av kvalifiserte kunnskapsoppsummeringer, det var jo ikke kun slike som dannet kunnskapsgrunnlaget. I tillegg var 11 systematiske oversikter (inkludert 5 meta-analyser) og 42 originalpublikasjoner inkludert i bakgrunnskapittelet. Blant disse finner vi “evidens fra flere typer studier, en klar dose-respons sammenheng og støttende evidens for biologisk plausibilitet fra mekanistiske studier”, som er poengtert i kommentaren som nødvendig for å hevde at sterk evidens foreligger.
Vi kan gjerne være uenige om hva vi skal gjøre med den nye kunnskapen om et kostmønster som preges av høyt inntak av ultraprosessert mat og dokumenterte negative helseeffekter. Men vi må være redelige i omgangen med evidensen. Mer redelighet etterlyses dermed fortsatt både hos NNR-komiteen og hos Hjelmesæth og medforfattere.
Litteratur:
1. Hjelmesæth J, Torheim LE, Arnesen EK. Diskusjonen dreier seg om kunnskapsgrunnlaget for kostråd. Tidsskr Nor Legeforen. https://tidsskriftet.no/2023/08/kommentar/diskusjonen-dreier-seg-om-kunnskapsgrunnlaget-kostrad#comment-2952 Lest 22.9.2023.
2. Kolby M. Mer redelighet i diskusjonen om ultraprosessert mat etterlyses. Tidsskr Nor Legeforen. https://tidsskriftet.no/2023/08/kommentar/mer-redelighet-i-diskusjonen-om-ultraprosessert-mat-etterlyses#comment-2951 Lest 22.9.2023.
3. Juul F, Bere E. Ultra-processed foods. NNR2022 – public consultation – October 2022. København: Nordic Council of Ministers, 2022. Tilgjengelig på forespørsel hos Helsedirektoratet.
4. Shekar M, Popkin B. Obesity: Health and Economic Consequences of an Impending Global Challenge. Washington, DC: International Bank for Reconstruction and Development / The World Bank, 2020.
5. Monteiro, C.A., Cannon, G., Lawrence, M. et al. Ultra-processed foods, diet quality, and health using the NOVA classification system. Rome: FAO, 2019.
6. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations 2023. Integrating environmental aspects. Public consultation draft, March 31st, 2023. København: Nordic Council of Ministers, 2023. Tilgjengelig på forespørsel hos Helsedirektoratet.