Vi viser til artikkel i Tidsskriftet, som maner til mer edruelighet rundt bruken av begreper som “dysbiose” og “lekk tarm” (1). Det støtter vi fullt ut.
I artikkelen blir vi imidlertid sitert som et eksempel på ikke-edruelig omgang med følgende formulering: «Videre har det blitt hevdet – også her i Tidsskriftet – at inflammasjonen, og dermed sykdomstilstandene, kan stoppes ved å gjenopprette tarmbarrieren (15, 16).», der vår publikasjon er nummer 16 (2). Dette ønsker vi å nyansere.
Vi forstår budskapet i artikkelen dithen at begrepet «lekk tarm» ikke bør benyttes som betegnelse på en sykdomstilstand, og at det ikke kan hevdes, foreløpig, at det å stoppe “lekkasjen” er en dokumentert måte å bedre sykdomstilstander på. Videre poengterer forfatterne at det er ønskelig at det “lekker” stoffer ut fra tarmlumen, og derfor vil det å snakke om lekk tarm som noe uønsket, gi et feil inntrykk av hvordan tarmen fungerer. Gitt at dette er riktig, mener vi at vi er feilsitert og feilrepresentert.
Først, representeringen: Vår artikkel handler ikke om å stoppe inflammasjon og å gjenopprette tarmbarriere. Den handler om at vi vet for lite om effekten av konsistensmidler og deres effekt på «tarmhelse». Den omhandler at noen konsistensmidler ser ut til å være problematiske, men at det finnes alternativer som med dagens datagrunnlag ser ut til å være tryggere. Dette siste er vårt argument, og det er her forfatterne siterer oss. Vi siteres altså ikke på vårt argument, derimot settes vårt argument i en ny kontekst for å underbygge artikkelens budskap. Vi mener at dette ikke er god vitenskapelig praksis.
Så, siteringen. I argumentet om mer harmløse stoffer skriver vi at «Lecitin (E322), et emulgerende fettstoff, har vist seg å gjenopprette tarmbarrieren hos mennesker og å ha en gunstig effekt på ulcerøs kolitt». Men det er her ikke snakk om «lekk tarm». Det er snakk om tilstanden til slimbarrieren, noe som kommer tydelig frem i artikkelen vi refererer til. Og her skal vi ta selvkritikk, for vi burde – i etterpåklokskapens lys – ha skrevet «slimbarrieren», ikke «tarmbarrieren». Men så handlet altså vårt argument om bedre alternativer. Vi henviser her til at mukuslaget til tarmcellene faktisk _er_ en barriere, og at vi dermed her ikke har brukt begrepet i betydningen «lekk tarm» som debatteres i artikkelen.
For ordens skyld vil vi gjøre leserne oppmerksomme på at vi - i forkant av denne kommentaren - har kontaktet forfatterne.
Referanse:
1. Juul FE, Hov JER, Trøseid M, Johnsen PH, Valeur J. Tarmflora og tarmsykdom – en edruelig formaning. Tidsskr Den Nor Legeforening. 2023 ; 143: 849-50. doi: 10.4045/tidsskr.23.0121
2. Zinöcker MK, Lindseth IA. Tilsetningsstoffer – er vi føre var? Tidsskr Nor Legeforen 2019; 139: 1127. doi: 10.4045/tidsskr.19.0474
Feil gjengivelse ved sitering
Vi viser til artikkel i Tidsskriftet, som maner til mer edruelighet rundt bruken av begreper som “dysbiose” og “lekk tarm” (1). Det støtter vi fullt ut.
I artikkelen blir vi imidlertid sitert som et eksempel på ikke-edruelig omgang med følgende formulering: «Videre har det blitt hevdet – også her i Tidsskriftet – at inflammasjonen, og dermed sykdomstilstandene, kan stoppes ved å gjenopprette tarmbarrieren (15, 16).», der vår publikasjon er nummer 16 (2). Dette ønsker vi å nyansere.
Vi forstår budskapet i artikkelen dithen at begrepet «lekk tarm» ikke bør benyttes som betegnelse på en sykdomstilstand, og at det ikke kan hevdes, foreløpig, at det å stoppe “lekkasjen” er en dokumentert måte å bedre sykdomstilstander på. Videre poengterer forfatterne at det er ønskelig at det “lekker” stoffer ut fra tarmlumen, og derfor vil det å snakke om lekk tarm som noe uønsket, gi et feil inntrykk av hvordan tarmen fungerer. Gitt at dette er riktig, mener vi at vi er feilsitert og feilrepresentert.
Først, representeringen: Vår artikkel handler ikke om å stoppe inflammasjon og å gjenopprette tarmbarriere. Den handler om at vi vet for lite om effekten av konsistensmidler og deres effekt på «tarmhelse». Den omhandler at noen konsistensmidler ser ut til å være problematiske, men at det finnes alternativer som med dagens datagrunnlag ser ut til å være tryggere. Dette siste er vårt argument, og det er her forfatterne siterer oss. Vi siteres altså ikke på vårt argument, derimot settes vårt argument i en ny kontekst for å underbygge artikkelens budskap. Vi mener at dette ikke er god vitenskapelig praksis.
Så, siteringen. I argumentet om mer harmløse stoffer skriver vi at «Lecitin (E322), et emulgerende fettstoff, har vist seg å gjenopprette tarmbarrieren hos mennesker og å ha en gunstig effekt på ulcerøs kolitt». Men det er her ikke snakk om «lekk tarm». Det er snakk om tilstanden til slimbarrieren, noe som kommer tydelig frem i artikkelen vi refererer til. Og her skal vi ta selvkritikk, for vi burde – i etterpåklokskapens lys – ha skrevet «slimbarrieren», ikke «tarmbarrieren». Men så handlet altså vårt argument om bedre alternativer. Vi henviser her til at mukuslaget til tarmcellene faktisk _er_ en barriere, og at vi dermed her ikke har brukt begrepet i betydningen «lekk tarm» som debatteres i artikkelen.
For ordens skyld vil vi gjøre leserne oppmerksomme på at vi - i forkant av denne kommentaren - har kontaktet forfatterne.
Referanse:
1. Juul FE, Hov JER, Trøseid M, Johnsen PH, Valeur J. Tarmflora og tarmsykdom – en edruelig formaning. Tidsskr Den Nor Legeforening. 2023 ; 143: 849-50. doi: 10.4045/tidsskr.23.0121
2. Zinöcker MK, Lindseth IA. Tilsetningsstoffer – er vi føre var? Tidsskr Nor Legeforen 2019; 139: 1127. doi: 10.4045/tidsskr.19.0474