Øystein Fodstad døde plutselig 19. mai 2023, 80 år gammel. Han var født på Skreia på Toten og vokste opp på en stor gård. Oppveksten formet ham til en rolig og sindig person med stor interesse for liv og levnet rundt seg.
Examen artium ble avlagt på Eidsvoll landsgymnas. Etter medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo hadde han turnustjeneste ved Bærum sykehus og i Vanylven kommune på Sunnmøre. Verneplikten avtjente han som lege og fallskjermjeger ved Hærens jegerskole på Trandum, hvor fallskjermhopp var en av utfordringene. Etter fire år på Kirurgisk avdeling ved Bærum sykehus, arbeidet han noen måneder i Nigeria, i regi av Røde Kors. Det bød på hardt arbeid, med krav til løsninger som lå i randsonen av kompetansen til en ung kirurg.
Doktorgradsarbeidet ble gjennomført ved Norsk Hydros Institutt for kreftforskning, Radiumhospitalet og omhandlet utprøving av cellegifter. Han ble dr.med. i 1980 og var deretter visiting scientist ved National Cancer Institute i USA. Fra 1987 bygget han opp Avdeling for tumorbiologi ved Radiumhospitalet, etablert for å studere spredning av kreft. I 1989 ble han professor i eksperimentell kreft- og kjemoterapi ved Universitetet i Oslo.
I perioden 2003 - 2007 var han Director of Center for Basic and Translational Science, University of South Alabama Cancer Research Institute i USA, hvor han var med på å bygge opp et nytt kreftsenter. Fra 2009–13 ledet han Institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus.
Immuntoksiner var Øysteins hjertebarn gjennom kreftforskningskarrieren. Han koblet kreftspesifikke antistoffer til toksiner og utviklet målsøkende medikamenter i laboratoriet frem til klinisk utprøving på pasienter. Han koblet også antistoffer til magnetiske kuler for å søke etter kreftceller i humane blod- og benmargsprøver, i den hensikt å oppdage kreftspredning tidlig og for å måle behandlingseffekt.
Fra 2013 var han professor emeritus ved Radiumhospitalet og leder av Forskningsutvalget ved Sykehuset Østfold. Han publiserte mer enn 320 artikler i internasjonale fagfellevurderte tidsskrift, hvorav noen i de aller høyest rangerte. Han mottok også Nordisk Kreftunions pris for yngre forskere og ble tildelt Kong Olav Vs kreftforskningspris.
Øysteins største glede var å være på Hvaler med familien: ektefelle Gro, barna Kathrine og Lars Øystein, svigerbarn og fire barnebarn. Der trivdes han aller best!
Til tross for en fremragende karriere, forble han den samme rolige og sindige gutten. Han brukte aldri store ord om egne resultater. Han beholdt sin genuine nysgjerrighet, hvilket ledet ham inn på stadig nye kunnskapsfelt. Øystein var min gode venn i alle år. Jeg lyser fred over hans minne.