Vår omtenksomme og dyktige kollega Izem Massensen Ayati sovnet inn i romjulen 2022, kun 38 år ung. I sorgen over hans altfor tidlige bortgang sitter vi igjen med rike minner og beundring for det han rakk å bidra med.
Izem hadde en dyp fascinasjon og nysgjerrighet overfor menneskesinnet. Han valgte dobbeltspesialisering i psykiatri og i nevrologi, for å bedre forstå bakgrunnen for tunge psykiske lidelser og å kunne tilby en mer helhetlig behandling. Han var usedvanlig grundig og vitebegjærlig, og satte seg fore å fordype seg i nervesystemets kompleksitet fra ulike vinkler. Før han startet medisinstudiene, gjennomførte han treårige studier i psykologi. Han ble uteksaminert fra Riga Stradins universitet i 2013, som best i sitt kull, og startet så i turnustjeneste i Ålesund og Stordal. Han fulgte først i sine foreldres fotspor og startet spesialisering i psykiatri ved Reinsvoll sykehus i 2014. For å fullføre spesialiseringen valgte han sideutdanning i nevrologi og startet ved nevrologisk avdeling, Lillehammer vinteren 2019, hvor han forble til han brått ble syk drøyt to år senere.
Vi husker Izem med en aura rundt seg som skapte ro og trygghet. Han var svært kunnskapsrik, men samtidig beskjeden og sindig med et lurt smil når han hadde skjønt mer enn oss andre. Han var like fullt lynrask i tankene og løsningsorientert når han ble satt på prøve. Han var en svært dyktig lege, lyttende, grundig undersøkende, og ga pasienten trygghet og god behandling. For oss kolleger var Izem inkluderende og bidro til å skape et godt arbeidsmiljø. Han tok uoppfordret initiativ til å ta seg av nyansatte kolleger, vise dem rundt og raust dele av sin kunnskap. Vi så raskt hvordan andre kolleger, både leger og sykepleiere, fant støtte hos Izem i de mange krevende situasjonene som oppstår på vår arbeidsplass. For oss alle var han læremester i hvordan man skal møte og lytte til pasienten.
Vi merker et stort tomrom etter Izem, etter hva han gav og hva han ville ha gitt oss hvis han hadde fått leve. Vi vet at hans siste tid var krevende, men at han bar med seg sin sinnsro og usedvanlige tilstedeværelse for sine nærmeste som var hos ham til det siste.
Våre tanker går til hans kjære Anja, og hans øvrige nære familie med foreldre og søsken. Vi minnes Izem med takknemlighet og vi vil forhåpentligvis alltid bære med oss noe av den gode og kloke kunnskap han gav oss.
På vegne av kolleger fra psykiatrien i Oppland og ved nevrologisk avdeling, Lillehammer.