Takk for en engasjert kommentar til min artikkel. Først og fremst: Jeg er helt enig med deg i at dette ikke handler om tissepauser, men, som jeg skriver, om fremtiden for det offentlige helsevesenet. Jeg brukte eksempelet fordi det tidlig var fremme i media og ga et bilde av en arbeidshverdag der selv helt basale personlige behov må vike. Jeg er heller ikke av den oppfatning at saken ikke hadde vært av betydning dersom det bare var (unge) kvinner som opplevde arbeidsforholdene som vanskelige. Jeg ønsket å løfte hvorvidt vi kvinner oftere føler oss mer trygge når vi deler følelser og personlige historier med andre kvinner, og om det gjør at vi kan miste viktige innspill. Min erfaring fra sosiale media tilsier det, men jeg kan selvsagt ta feil. Derfor er det gledelig, som du skriver, at historiene nå deles i forum som er åpne for alle, og at stadig flere perspektiver løftes frem.
R. Ørstavik svarer
Takk for en engasjert kommentar til min artikkel. Først og fremst: Jeg er helt enig med deg i at dette ikke handler om tissepauser, men, som jeg skriver, om fremtiden for det offentlige helsevesenet. Jeg brukte eksempelet fordi det tidlig var fremme i media og ga et bilde av en arbeidshverdag der selv helt basale personlige behov må vike. Jeg er heller ikke av den oppfatning at saken ikke hadde vært av betydning dersom det bare var (unge) kvinner som opplevde arbeidsforholdene som vanskelige. Jeg ønsket å løfte hvorvidt vi kvinner oftere føler oss mer trygge når vi deler følelser og personlige historier med andre kvinner, og om det gjør at vi kan miste viktige innspill. Min erfaring fra sosiale media tilsier det, men jeg kan selvsagt ta feil. Derfor er det gledelig, som du skriver, at historiene nå deles i forum som er åpne for alle, og at stadig flere perspektiver løftes frem.