Beslutning om screening tas på grunnlag av kriterier utarbeidet av WHO. Hamdy og medarbeidere presenterte funn i ProtecT med betydning for disse kriteriene. Vi satt i vår lederartikkel resultatene inn i en faglig sammenheng.
Hensikten med screening er ikke å fange opp flest mulig kreftsvulster, men å fange opp dødelige svulster, gitt at de kan identifiseres i tidlig fase hvor behandlingen virker. Nytten måles i form av reduksjon i dødelighet og ikke i form av antall pasienter. Det er for lettvint, slik Knut E.A. Lundin gjør, å hevde at overbehandling er uunngåelig uten å beskrive typen og forekomsten av komplikasjoner, bivirkninger og kostnader. PSA-screening medfører overdiagnostikk og overbehandling uten noen reduksjon i dødelighet. Mange pasienter får alvorlige komplikasjoner etter primær- og redningsbehandling, og dette antallet vokser betydelig ved PSA-screening. Vårt forslag om å begrense retten til å rekvirere PSA-test handler ikke om å reservere en rettighet for urologer. I dag er det uro-onkologer som behandler de fleste pasienter med lokalavansert og metastatisk sykdom.
Internasjonale retningslinjer tar normalt ikke hensyn til oversiktsartikler som de Lundin referer til (1). Det er ikke riktig bruk av statistikk å måle effekten av et tiltak som antall døde dividert med antall diagnostiserte (letalitet) når man har feilkilder som overdiagnostikk og lead-time-bias. Effekten skal måles som antall døde per 100,000 menn (dødelighet), justert for alder. Dødeligheten synker nå i USA (2) og EU (3) samtidig med at overdiagnostikken er redusert. Dette viser at det er god helsepolitikk å redusere omfanget av PSA-screening.
Pasienter som vurderer å måle PSA må få muligheten til å avveie eventuelle fordeler mot ulemper. Leger må ikke bare informere om resultatene fra de beste sykehusene, men om hva som oppnås i lokale, norske sykehus. Begge kommentarene til vår leder er fra Oslo Universitetssykehus (OUS). En tidlig analyse av resultatene av fokal redningsbehandling ved OUS har i mange år informert europeiske retningslinjer, men sykehuset har ikke villet offentliggjøre langtidsresultatene (4). For de som vil forbedre medisinsk praksis med fokal teknologi, er det smart å starte med å gjøre egne resultater kjent (5).
Litteratur
1. Van Poppel H, Albreht T, Basu P et al. Serum PSA-based early detection of prostate cancer in Europe and globally: past, present and future. Nat Rev Urol 2022; 19: 562–72. doi:10.1038/s41585-022-00638-6.
2. Jani C, Mouchati C, Abdallah N et al. Trends in prostate cancer mortality in the United States of America, by state and race, from 1999 to 2019: estimates from the centers for disease control WONDER database. Prostate Cancer Prostatic Dis 2022. doi:10.1038/s41391-022-00628-0.
3. Bertuccio P, Santucci C, Carioli G et al. Mortality Trends from Urologic Cancers in Europe over the Period 1980–2017 and a Projection to 2025. European Urology Oncology 2021; 4: 677–96. doi:10.1016/j.euo.2021.05.005.
4. Berge V, Baco E, Karlsen SJ. A prospective study of salvage high-intensity focused ultrasound for locally radiorecurrent prostate cancer: Early results. Scand J Urol Nephrol 2010; 44: 223–7. doi:10.3109/00365591003727551.
5. Johansen TB, Greene D, Breen D et al, red. Handbook of Focal Therapy for Prostate and Renal Cancer. London: JP Medical, 2016.
Forutsetningene for PSA-screening kan ikke innfris
Beslutning om screening tas på grunnlag av kriterier utarbeidet av WHO. Hamdy og medarbeidere presenterte funn i ProtecT med betydning for disse kriteriene. Vi satt i vår lederartikkel resultatene inn i en faglig sammenheng.
Hensikten med screening er ikke å fange opp flest mulig kreftsvulster, men å fange opp dødelige svulster, gitt at de kan identifiseres i tidlig fase hvor behandlingen virker. Nytten måles i form av reduksjon i dødelighet og ikke i form av antall pasienter. Det er for lettvint, slik Knut E.A. Lundin gjør, å hevde at overbehandling er uunngåelig uten å beskrive typen og forekomsten av komplikasjoner, bivirkninger og kostnader. PSA-screening medfører overdiagnostikk og overbehandling uten noen reduksjon i dødelighet. Mange pasienter får alvorlige komplikasjoner etter primær- og redningsbehandling, og dette antallet vokser betydelig ved PSA-screening. Vårt forslag om å begrense retten til å rekvirere PSA-test handler ikke om å reservere en rettighet for urologer. I dag er det uro-onkologer som behandler de fleste pasienter med lokalavansert og metastatisk sykdom.
Internasjonale retningslinjer tar normalt ikke hensyn til oversiktsartikler som de Lundin referer til (1). Det er ikke riktig bruk av statistikk å måle effekten av et tiltak som antall døde dividert med antall diagnostiserte (letalitet) når man har feilkilder som overdiagnostikk og lead-time-bias. Effekten skal måles som antall døde per 100,000 menn (dødelighet), justert for alder. Dødeligheten synker nå i USA (2) og EU (3) samtidig med at overdiagnostikken er redusert. Dette viser at det er god helsepolitikk å redusere omfanget av PSA-screening.
Pasienter som vurderer å måle PSA må få muligheten til å avveie eventuelle fordeler mot ulemper. Leger må ikke bare informere om resultatene fra de beste sykehusene, men om hva som oppnås i lokale, norske sykehus. Begge kommentarene til vår leder er fra Oslo Universitetssykehus (OUS). En tidlig analyse av resultatene av fokal redningsbehandling ved OUS har i mange år informert europeiske retningslinjer, men sykehuset har ikke villet offentliggjøre langtidsresultatene (4). For de som vil forbedre medisinsk praksis med fokal teknologi, er det smart å starte med å gjøre egne resultater kjent (5).
Litteratur
1. Van Poppel H, Albreht T, Basu P et al. Serum PSA-based early detection of prostate cancer in Europe and globally: past, present and future. Nat Rev Urol 2022; 19: 562–72. doi:10.1038/s41585-022-00638-6.
2. Jani C, Mouchati C, Abdallah N et al. Trends in prostate cancer mortality in the United States of America, by state and race, from 1999 to 2019: estimates from the centers for disease control WONDER database. Prostate Cancer Prostatic Dis 2022. doi:10.1038/s41391-022-00628-0.
3. Bertuccio P, Santucci C, Carioli G et al. Mortality Trends from Urologic Cancers in Europe over the Period 1980–2017 and a Projection to 2025. European Urology Oncology 2021; 4: 677–96. doi:10.1016/j.euo.2021.05.005.
4. Berge V, Baco E, Karlsen SJ. A prospective study of salvage high-intensity focused ultrasound for locally radiorecurrent prostate cancer: Early results. Scand J Urol Nephrol 2010; 44: 223–7. doi:10.3109/00365591003727551.
5. Johansen TB, Greene D, Breen D et al, red. Handbook of Focal Therapy for Prostate and Renal Cancer. London: JP Medical, 2016.