«Eg heng stetoskopet på knaggen» fastslår kollega Magnus Valland med betydningen at det ikke lenger er behov for klinikere (1). Mange leger har gjort det, allerede. Fastlegen, fast av pasientene ofte uttalt med lang a som i engelsk og med den engelske betydningen, har ikke tid til slikt heft som kliniske undersøkelser. I samme Tidsskrift beretter Karl Ove Nakken om en yngre nevrologkollega som av administrasjonen ved sykehuset er pålagt å ikke bruke mer enn 15 minutter per konsultasjon (2). En kan forskrekkes og forarges over slike vanvittige pålegg, men faktum er at vi finner oss i det.
Jeg har hørt flere som har blitt henvist til en nevrologisk universitetspoliklinikk som ikke har gjennomgått en klinisk nevrologisk undersøkelse. Som sjef for en slik poliklinikk hadde jeg den naive tro at jeg satt på toppen av en henvisningskjede. Jeg trodde at de pasientene jeg fikk henvist, hadde gjennomgått en smule utredning på forhånd. Når jeg så ba dem ta av seg slik at jeg kunne undersøke dem, tok de fleste av seg jakka. I en måned kartla jeg hva pasientene hadde tatt av seg ved tidligere legebesøk. To tredeler hadde aldri tatt av seg mer enn vinterfrakken!
«Treng medisinstudentane eigentleg klinisk praksis» spør Valland pessimistisk (1). Svært mange kolleger mener tydeligvis at hverken de eller studentene trenger det. Deres lærere mener kanskje det samme. Vallands internettlege beordrer behandling av et spebarn med respirasjonsproblemer uten å ha lyttet på eller sett etter alvorlige kliniske tegn. Sjefredaktøren påpeker at politiske signaler angir at vi ikke trenger så mange diagnostikere i tiden som kommer. Arbeidskraften trengs andre steder. Søkningen til helsefag går ned mens det er en formidabel økning mot økonomisk/administrative fag (3).
Når den medisinske profesjonen selv mener at kliniske undersøkelser ikke er så viktige, gir en gammel kliniker opp. I fremtiden kan kanskje medisinsk diagnostikk besørges ved at befolkningen får rett til en helkropps MR-undersøkelse per år samt 50 utvalgte blodprøver hvor de stikker seg selv i fingeren og drypper blodet rett ned i analysemaskinen.
Litteratur:
1. Valland M. Eg henger stetoskopet på knaggen. Tidsskr Nor Legeforen 2023 doi: 10.4045/tidsskr.22.0792
2. Nakken KO. Kafkask tåkeprat i doktorklubben. Tidsskr Nor Legeforen 2023 doi: 10.4045/tidsskr.23.0269
3. Brean A. Fremtiden taler. Tidsskr Nor Legeforen 2023 doi: 10.4045/tidsskr.23.07.01
Legene har hengt stetoskopet på knaggen
«Eg heng stetoskopet på knaggen» fastslår kollega Magnus Valland med betydningen at det ikke lenger er behov for klinikere (1). Mange leger har gjort det, allerede. Fastlegen, fast av pasientene ofte uttalt med lang a som i engelsk og med den engelske betydningen, har ikke tid til slikt heft som kliniske undersøkelser. I samme Tidsskrift beretter Karl Ove Nakken om en yngre nevrologkollega som av administrasjonen ved sykehuset er pålagt å ikke bruke mer enn 15 minutter per konsultasjon (2). En kan forskrekkes og forarges over slike vanvittige pålegg, men faktum er at vi finner oss i det.
Jeg har hørt flere som har blitt henvist til en nevrologisk universitetspoliklinikk som ikke har gjennomgått en klinisk nevrologisk undersøkelse. Som sjef for en slik poliklinikk hadde jeg den naive tro at jeg satt på toppen av en henvisningskjede. Jeg trodde at de pasientene jeg fikk henvist, hadde gjennomgått en smule utredning på forhånd. Når jeg så ba dem ta av seg slik at jeg kunne undersøke dem, tok de fleste av seg jakka. I en måned kartla jeg hva pasientene hadde tatt av seg ved tidligere legebesøk. To tredeler hadde aldri tatt av seg mer enn vinterfrakken!
«Treng medisinstudentane eigentleg klinisk praksis» spør Valland pessimistisk (1). Svært mange kolleger mener tydeligvis at hverken de eller studentene trenger det. Deres lærere mener kanskje det samme. Vallands internettlege beordrer behandling av et spebarn med respirasjonsproblemer uten å ha lyttet på eller sett etter alvorlige kliniske tegn. Sjefredaktøren påpeker at politiske signaler angir at vi ikke trenger så mange diagnostikere i tiden som kommer. Arbeidskraften trengs andre steder. Søkningen til helsefag går ned mens det er en formidabel økning mot økonomisk/administrative fag (3).
Når den medisinske profesjonen selv mener at kliniske undersøkelser ikke er så viktige, gir en gammel kliniker opp. I fremtiden kan kanskje medisinsk diagnostikk besørges ved at befolkningen får rett til en helkropps MR-undersøkelse per år samt 50 utvalgte blodprøver hvor de stikker seg selv i fingeren og drypper blodet rett ned i analysemaskinen.
Litteratur:
1. Valland M. Eg henger stetoskopet på knaggen. Tidsskr Nor Legeforen 2023 doi: 10.4045/tidsskr.22.0792
2. Nakken KO. Kafkask tåkeprat i doktorklubben. Tidsskr Nor Legeforen 2023 doi: 10.4045/tidsskr.23.0269
3. Brean A. Fremtiden taler. Tidsskr Nor Legeforen 2023 doi: 10.4045/tidsskr.23.07.01