Dietrichs og medarbeidere nevner ikke ECT som alternativ under avansert behandling av motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom (1). Jeg kan heller ikke se at ECT er nevnt i terapianbefalingene som de viser til.
I 2015 skrev Kellner og Kellner at New England Journal of Medicine nylig hadde publisert et perspektiv på dyp hjernestimulering ved Parkinsons sykdom uten å nevne ECT (2). De påpekte at ECT er vist å ha effekt både på de motoriske kjernesymptomene og de hyppig ledsagende psykiatriske symptomene ved denne sykdommen. De mente at ECT og dyp hjernestimulering burde testes for å avgjøre hvilken behandling som best øker pasientenes livskvalitet.
Effekt av ECT ved Parkinsons sykdom har vært rapportert fra 1950-tallet. I 2021 publiserte Takamiya og medarbeidere en systematisk oversikt og meta-analyse, men inkludert bare studier som hadde brukt numeriske graderingsskalaer (3), og kasus-rapporter med bare én eller to pasienter ble ekskludert. Studiene var publisert i perioden 1981-2018 og inkluderte 129 pasienter fra 13 observasjonsstudier (ni prospektive, fire retrospektive) og én randomisert dobbelt blind studie versus simulert ECT.
ECT ble funnet å bedre motoriske symptomer signifikant i hele gruppen og i subpopulasjonen uten psykiatriske symptomer. Av-faser ble signifikant redusert. Det samme gjaldt depresjon og psykotiske symptomer. Kognitive funksjoner ble også bedret, men etter korreksjon for publikasjons-skjevhet var dette ikke signifikant. ECT kunne trygt og effektiv brukes også hos pasienter med elektroder for dyp hjernestimulering, som slås av under ECT-sesjonene.
Effekten på de motoriske symptomene inntrer raskere enn på de psykiatriske, men varigheten er som regel kortvarig, oftest uker til måneder (3, 4). Vedlikeholds-ECT for Parkinsons sykdom er kort nevnt i en kasusrapport fra 1983. Men Aarsland og medarbeidere var de første som i 1997 beskrev dette grundig (5). En mann og en kvinne, begge 63 år gamle, hadde avtagende effekt av antiparkinsonmidler og var sterkt invalidisert etter henholdsvis 6 og 17 års sykdomsforløp. De hadde god effekt av høyresidig ECT-serier, som imidlertid måtte gjentas pga. tilbakefall. Derfor ble vedlikeholds-ECT gitt med 2-4 ukers intervall. Da publikasjonen ble skrevet hadde den første pasienten fått totalt 57 ECT-sesjoner over 33 måneder, den andre 53 sesjoner over 4 år. De var da fortsatt veldig mye bedre og klarte seg alene hjemme etter 3 og 4 år. De hadde ingen bivirkninger av betydning pga. ECT.
1. Dietrichs E, Alves G, Benjaminsen E et al. Behandling av motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom. Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143. doi: 10.4045/tidsskr.22.0804
2. Kellner CH, Kellner DA. Deep brain stimulation versus electroconvulsive therapy in Parkinson's disease. J ECT. 2015; 31: 23. doi: 10.1097/YCT.0000000000000213
3. Takamiya A, Seki M, Kudo S et al. Electroconvulsive Therapy for Parkinson's Disease: A Systematic Review and Meta-Analysis. Mov Disord. 2021; 36: 50-8. doi: 10.1002/mds.28335
4. Rosenquist PB, Youssef NA, Surya S et al. When All Else Fails: The Use of Electroconvulsive Therapy for Conditions Other than Major Depressive Episode. Psychiatr Clin North Am. 2018; 41: 355-71. doi: 10.1016/j.psc.2018.04.002
5. Aarsland D, Larsen JP, Waage O et al. Maintenance electroconvulsive therapy for Parkinson's disease. Convuls Ther. 1997; 13: 274-7.
Elektrokonvulsiv terapi (ECT) ved Parkinsons sykdom
Dietrichs og medarbeidere nevner ikke ECT som alternativ under avansert behandling av motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom (1). Jeg kan heller ikke se at ECT er nevnt i terapianbefalingene som de viser til.
I 2015 skrev Kellner og Kellner at New England Journal of Medicine nylig hadde publisert et perspektiv på dyp hjernestimulering ved Parkinsons sykdom uten å nevne ECT (2). De påpekte at ECT er vist å ha effekt både på de motoriske kjernesymptomene og de hyppig ledsagende psykiatriske symptomene ved denne sykdommen. De mente at ECT og dyp hjernestimulering burde testes for å avgjøre hvilken behandling som best øker pasientenes livskvalitet.
Effekt av ECT ved Parkinsons sykdom har vært rapportert fra 1950-tallet. I 2021 publiserte Takamiya og medarbeidere en systematisk oversikt og meta-analyse, men inkludert bare studier som hadde brukt numeriske graderingsskalaer (3), og kasus-rapporter med bare én eller to pasienter ble ekskludert. Studiene var publisert i perioden 1981-2018 og inkluderte 129 pasienter fra 13 observasjonsstudier (ni prospektive, fire retrospektive) og én randomisert dobbelt blind studie versus simulert ECT.
ECT ble funnet å bedre motoriske symptomer signifikant i hele gruppen og i subpopulasjonen uten psykiatriske symptomer. Av-faser ble signifikant redusert. Det samme gjaldt depresjon og psykotiske symptomer. Kognitive funksjoner ble også bedret, men etter korreksjon for publikasjons-skjevhet var dette ikke signifikant. ECT kunne trygt og effektiv brukes også hos pasienter med elektroder for dyp hjernestimulering, som slås av under ECT-sesjonene.
Effekten på de motoriske symptomene inntrer raskere enn på de psykiatriske, men varigheten er som regel kortvarig, oftest uker til måneder (3, 4). Vedlikeholds-ECT for Parkinsons sykdom er kort nevnt i en kasusrapport fra 1983. Men Aarsland og medarbeidere var de første som i 1997 beskrev dette grundig (5). En mann og en kvinne, begge 63 år gamle, hadde avtagende effekt av antiparkinsonmidler og var sterkt invalidisert etter henholdsvis 6 og 17 års sykdomsforløp. De hadde god effekt av høyresidig ECT-serier, som imidlertid måtte gjentas pga. tilbakefall. Derfor ble vedlikeholds-ECT gitt med 2-4 ukers intervall. Da publikasjonen ble skrevet hadde den første pasienten fått totalt 57 ECT-sesjoner over 33 måneder, den andre 53 sesjoner over 4 år. De var da fortsatt veldig mye bedre og klarte seg alene hjemme etter 3 og 4 år. De hadde ingen bivirkninger av betydning pga. ECT.
1. Dietrichs E, Alves G, Benjaminsen E et al. Behandling av motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom. Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143. doi: 10.4045/tidsskr.22.0804
2. Kellner CH, Kellner DA. Deep brain stimulation versus electroconvulsive therapy in Parkinson's disease. J ECT. 2015; 31: 23. doi: 10.1097/YCT.0000000000000213
3. Takamiya A, Seki M, Kudo S et al. Electroconvulsive Therapy for Parkinson's Disease: A Systematic Review and Meta-Analysis. Mov Disord. 2021; 36: 50-8. doi: 10.1002/mds.28335
4. Rosenquist PB, Youssef NA, Surya S et al. When All Else Fails: The Use of Electroconvulsive Therapy for Conditions Other than Major Depressive Episode. Psychiatr Clin North Am. 2018; 41: 355-71. doi: 10.1016/j.psc.2018.04.002
5. Aarsland D, Larsen JP, Waage O et al. Maintenance electroconvulsive therapy for Parkinson's disease. Convuls Ther. 1997; 13: 274-7.