Takk for engasjement og kommentar på kronikken. Hvis jeg forstår tilbakemeldingen din rett, mener du det er naivt å mene at «Jonas» ikke skal bruke rusmidler og savner en gradering av farepotensialet ved bruk av ulike rusmiddeltyper.
Jeg er enig med deg i at mennesker har behov for rusopplevelser. «Jonas» på 16 år, som oss alle, har et grunnleggende behov for noe som løfter ham ut av hverdagen og som kan modulere stemning, aktivering og humør. Utforskning av ulike former for rusopplevelser hører til en ungdomstid, og fortsetter i grunn livet ut.
Rusopplevelser kan komme fra kjemiske substanser som rusmidler, eller fra belønnende aktiviteter som kultur- og matopplevelser, idrett og spill, oppnåelse av mål eller via ulike fellesskapsfølelser (1). De fleste liv berikes av en kombinasjon av begge typer rusopplevelser.
«Jonas» vil utforske rusopplevelser, sannsynligvis også via bruk av rusmidler. I kommentaren etterspørres en sammenlikning mellom ulike rusmidlers farepotensiale, kanskje for å kunne gi «Jonas» råd om hvordan han tryggest får en rusopplevelse?
For å vurdere farepotensialet ved rusmiddelbruk, må minst fire faktorer tas i betraktning: hvem skal bruke hvilket rusmiddel i hvilken dose hvor ofte.
De fleste er enige om at sjelden bruk av små doser rusmidler som hovedregel gir lav risiko og er en kilde til en god rusopplevelse. Jo større og hyppigere rusmiddelinntak, desto høyere risiko for rusopplevelsens baksider (bl.a. avhengighet, skader, endret frontallappsfunksjon) (2).
For nærmere gradering av farepotensialet og sammenlikning av virkningene (både ønskede og uønskede) av hvert enkelt rusmiddel, anbefales boka «Ulovlig medisin» av Andreas Wahl Blomkvist eller nettsiden rusinfo.no. Når man leser slike oversikter, er det imidlertid viktig å ha i bakhodet at farene (og gledene) vil være kvalitativt annerledes for ungdommer enn hos voksne gitt den rivende biopsykososiale utviklingsfasen ungdommen er i. Ikke minst vil risikoen variere ut ifra hvilke styrker og sårbarheter som finnes i den spesifikke ungdommen som skal ta rusmiddelet (3).
Rusopplevelser er viktige for mennesker, og det finnes flere veier til rusopplevelser enn inntak av rusmidler. Viktige spørsmål i den videre debatten blir kanskje: hvor sterkt og hvor ofte kan vi forvente å ha en rusopplevelse? Hvor stor plass skal rusmiddelvirkninger få ta i samfunnet? Hva vinner vi, og hva taper vi på å øke tilgjengeligheten av rusmidler? Hvordan skal vi forholde oss til at ungdommer er mer sårbare enn voksne for rusopplevelsens baksider?
Litteratur
1. Blum K, Liu Y, Shriner R et al. Reward circuitry dopaminergic activation regulates food and drug craving behavior. Curr Pharm Des 2011; doi: 10.2174/138161211795656819.
2. Koob GF, Le Moal M. Drug Addiction, Dysregulation of Reward, and Allostasis. Neuropsychopharmacology 2001; doi: 10.1016/S0893-133X(00)00195-0.
3. Arnevik E. National Institute of Drug Abuse: Prinsipper for behandling av ruslidelser hos unge – en kunnskapsoversikt. https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/nasjonal-kompetansetjeneste… Lest 23.5.2023
S. E. Christiansen svarer
Takk for engasjement og kommentar på kronikken. Hvis jeg forstår tilbakemeldingen din rett, mener du det er naivt å mene at «Jonas» ikke skal bruke rusmidler og savner en gradering av farepotensialet ved bruk av ulike rusmiddeltyper.
Jeg er enig med deg i at mennesker har behov for rusopplevelser. «Jonas» på 16 år, som oss alle, har et grunnleggende behov for noe som løfter ham ut av hverdagen og som kan modulere stemning, aktivering og humør. Utforskning av ulike former for rusopplevelser hører til en ungdomstid, og fortsetter i grunn livet ut.
Rusopplevelser kan komme fra kjemiske substanser som rusmidler, eller fra belønnende aktiviteter som kultur- og matopplevelser, idrett og spill, oppnåelse av mål eller via ulike fellesskapsfølelser (1). De fleste liv berikes av en kombinasjon av begge typer rusopplevelser.
«Jonas» vil utforske rusopplevelser, sannsynligvis også via bruk av rusmidler. I kommentaren etterspørres en sammenlikning mellom ulike rusmidlers farepotensiale, kanskje for å kunne gi «Jonas» råd om hvordan han tryggest får en rusopplevelse?
For å vurdere farepotensialet ved rusmiddelbruk, må minst fire faktorer tas i betraktning: hvem skal bruke hvilket rusmiddel i hvilken dose hvor ofte.
De fleste er enige om at sjelden bruk av små doser rusmidler som hovedregel gir lav risiko og er en kilde til en god rusopplevelse. Jo større og hyppigere rusmiddelinntak, desto høyere risiko for rusopplevelsens baksider (bl.a. avhengighet, skader, endret frontallappsfunksjon) (2).
For nærmere gradering av farepotensialet og sammenlikning av virkningene (både ønskede og uønskede) av hvert enkelt rusmiddel, anbefales boka «Ulovlig medisin» av Andreas Wahl Blomkvist eller nettsiden rusinfo.no. Når man leser slike oversikter, er det imidlertid viktig å ha i bakhodet at farene (og gledene) vil være kvalitativt annerledes for ungdommer enn hos voksne gitt den rivende biopsykososiale utviklingsfasen ungdommen er i. Ikke minst vil risikoen variere ut ifra hvilke styrker og sårbarheter som finnes i den spesifikke ungdommen som skal ta rusmiddelet (3).
Rusopplevelser er viktige for mennesker, og det finnes flere veier til rusopplevelser enn inntak av rusmidler. Viktige spørsmål i den videre debatten blir kanskje: hvor sterkt og hvor ofte kan vi forvente å ha en rusopplevelse? Hvor stor plass skal rusmiddelvirkninger få ta i samfunnet? Hva vinner vi, og hva taper vi på å øke tilgjengeligheten av rusmidler? Hvordan skal vi forholde oss til at ungdommer er mer sårbare enn voksne for rusopplevelsens baksider?
Litteratur
1. Blum K, Liu Y, Shriner R et al. Reward circuitry dopaminergic activation regulates food and drug craving behavior. Curr Pharm Des 2011; doi: 10.2174/138161211795656819.
2. Koob GF, Le Moal M. Drug Addiction, Dysregulation of Reward, and Allostasis. Neuropsychopharmacology 2001; doi: 10.1016/S0893-133X(00)00195-0.
3. Arnevik E. National Institute of Drug Abuse: Prinsipper for behandling av ruslidelser hos unge – en kunnskapsoversikt. https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/nasjonal-kompetansetjeneste… Lest 23.5.2023