Jeg er usikker på om det er en interessekonflikt eller en viktig saksopplysning at jeg er ansatt i virksomheten som omtales? Det bør i alle fall komme frem i byline.
Regjeringen kunngjorde 11. mai store endringer i organiseringen av den sentrale helseforvaltningen. Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet slås sammen. Helseregisterområdet inkl. Helsedataservice i Direktoratet for e-helse flyttes til Folkehelseinstituttet og samles med instituttets egne registre.
Etter at dette ble kjent, har flere stemmer ønsket å definere Direktoratet for e-helse ettermæle. Redaktør i Tidsskriftet, Are Brean er en av dem. I en minileder hevder han at det har vært manglende kostnadskontroll i direktoratet og at vi konstant har vært i hardt vær (1).
Direktoratet for e-helse har i løpet av sin levetid ikke overskredet kostnadsrammene, verken i løpende drift eller i prosjekt- og program. Det har hele veien vært god kostnadskontroll. Det direktoratet fikk kritikk for av Riksrevisjonen var at rammene i enkeltkontrakter var overskredet – at konkurranser om nye kontrakter ble lyst ut for sent. Dette var del av kritikken knyttet til anskaffelsespraksisen, som både ble sterkt beklaget og selvfølgelig er ryddet opp i.
Fra forsommeren 2020 og i perioden frem til Riksrevisjonen offentliggjorde sine konklusjoner i juni 2021, blåste det friskt. Imidlertid er dette snakk om ett år av det som vil bli en åtte år lang historie. Ut over denne perioden har omfanget på debatten om direktoratets arbeid, vært på et nivå som er å regne med for et myndighetsorgan som kommer med faglige anbefalinger. Mye medieomtale har handlet om helsenorge.no, kjernejournal og e-resept. Dette er tjenester som er utviklet i godt samarbeid med helse- og omsorgssektoren. Helsenorge.no og kjernejournal spilte nøkkelroller i pandemibekjempelsen, og er grunnlaget for nye tjenester som er på vei, slik som pasientens legemiddelliste.
Regjeringens mål med endringene er en styrket og mer helhetlig myndighetsrolle, tettere kobling mellom digitaliseringsarbeidet og tjenesteutviklingen, samt enklere tilgang til helsedata. Vi ser frem til, sammen med de andre etatene, å skape det nye Helsedirektoratet og det nye Folkehelseinstituttet. Målene og ambisjonene på e-helsefeltet står fast. Disse er godt forankret i helse- og omsorgssektoren, blant annet gjennom nasjonal e-helsestrategi og den nasjonale rådsmodellen på e-helsefeltet (2).
Regjeringen kunngjorde 11…
Regjeringen kunngjorde 11. mai store endringer i organiseringen av den sentrale helseforvaltningen. Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet slås sammen. Helseregisterområdet inkl. Helsedataservice i Direktoratet for e-helse flyttes til Folkehelseinstituttet og samles med instituttets egne registre.
Etter at dette ble kjent, har flere stemmer ønsket å definere Direktoratet for e-helse ettermæle. Redaktør i Tidsskriftet, Are Brean er en av dem. I en minileder hevder han at det har vært manglende kostnadskontroll i direktoratet og at vi konstant har vært i hardt vær (1).
Direktoratet for e-helse har i løpet av sin levetid ikke overskredet kostnadsrammene, verken i løpende drift eller i prosjekt- og program. Det har hele veien vært god kostnadskontroll. Det direktoratet fikk kritikk for av Riksrevisjonen var at rammene i enkeltkontrakter var overskredet – at konkurranser om nye kontrakter ble lyst ut for sent. Dette var del av kritikken knyttet til anskaffelsespraksisen, som både ble sterkt beklaget og selvfølgelig er ryddet opp i.
Fra forsommeren 2020 og i perioden frem til Riksrevisjonen offentliggjorde sine konklusjoner i juni 2021, blåste det friskt. Imidlertid er dette snakk om ett år av det som vil bli en åtte år lang historie. Ut over denne perioden har omfanget på debatten om direktoratets arbeid, vært på et nivå som er å regne med for et myndighetsorgan som kommer med faglige anbefalinger. Mye medieomtale har handlet om helsenorge.no, kjernejournal og e-resept. Dette er tjenester som er utviklet i godt samarbeid med helse- og omsorgssektoren. Helsenorge.no og kjernejournal spilte nøkkelroller i pandemibekjempelsen, og er grunnlaget for nye tjenester som er på vei, slik som pasientens legemiddelliste.
Regjeringens mål med endringene er en styrket og mer helhetlig myndighetsrolle, tettere kobling mellom digitaliseringsarbeidet og tjenesteutviklingen, samt enklere tilgang til helsedata. Vi ser frem til, sammen med de andre etatene, å skape det nye Helsedirektoratet og det nye Folkehelseinstituttet. Målene og ambisjonene på e-helsefeltet står fast. Disse er godt forankret i helse- og omsorgssektoren, blant annet gjennom nasjonal e-helsestrategi og den nasjonale rådsmodellen på e-helsefeltet (2).
Litteratur
1. Brean A. E-helse og vanlig helse. Tidsskr Nor Legeforen 2023 doi: 10.4045/tidsskr.23.08.01
2. Direktoratet for e-helse. Nasjonal e-helsestrategi for helse- og omsorgssektoren. www.ehelse.no/strategi/nasjonal-e-helsestrategi-for-helse-og-omsorgssektoren Lest 26.5.2023