I serien Noe å lære av har Kristoffersen og medarbeidere en bred og vel illustrert kasuistikk om HELLP syndrom (1).
Betegnelsen HELLP henspeiler på de sentrale patofysiologiske elementene (Hemolysis), patologiske leverfunksjonsprøver (Elevated Liver enzymes) og trombocytopeni (Low Platelets). Tilstanden er sjelden, men er rapportert ved opptil 10% av alle tilfeller med preeklampsi (2), det vil si omtrent 150 tilfeller per år i Norge og klart hyppigere enn eklampsi.
Som det fremgår av kasuistikken kan sykdommen progrediere svært raskt og være livstruende. Årvåkenhet og bred kjennskap til tilstanden blant helsepersonell er essensielt for tidlig påvisning, men diagnosen er ofte vanskelig fordi symptomer som kvalme, brekninger og smerte under høyre kostalbue eller i epigastriet lett kan mistolkes og forsinke diagnosen. Kasuistikken illustrerer dette.
Etter siste svangerskapskontroll og fem dager før innleggelsen hadde pasienten fått milde symptomer med korsryggsmerter, stram mage og ubehag ved dyp inspirasjon. Dagen før innleggelsen kontaktet hun fødeavdelingen på grunn av kvalme og oppkast. Jordmor fant ikke indikasjon for ny kontroll. Dagen etter varslet mannen AMK om kramper. Det ble raskt utført hastekeisersnitt. Det forelå massiv intraabdominal blødning på grunn av blødende leverlaserasjoner. Mor overlevde, men barnet lot seg ikke resuscitere.
Vi mener kasuistikken illustrer hvor viktig det er med både klinisk undersøkelse og blodprøvetaking samme dag som en gravid, i siste halvdel av graviditeten, rapporterer symptomer som kvalme og oppkast.
I diskusjonen nevnes nytten av proteinuri som tidlig markør for mulig HELLP-utvikling, men selv om urinundersøkelse hører med ved alle kontroller bør det også presiseres at de klassiske preeklampsi symptomer, hypertoni og proteinuri, i en del tilfeller ikke er til stede i sykdommens tidlige fase (3).
I 1982 lanserte Weinstein HELLP-syndromet (3). Allerede 1984 publiserte Øian og medarbeidere den første publikasjonen i Norden (4). I Norge ble syndromet relativt raskt kjent, og kunnskapen implementert klinisk, i undervisningen og i Legeforeningens veiledere i fødselshjelp fra 1995 (5,6).
Litteratur:
1. Kristoffersen I, Holte K, Antonsen LP et al. En gravid kvinne i 30-årene med magesmerter, kramper og blødningssjokk. Tidsskr Nor Legeforen. 2023 Mar27;143(5).; doi: 10.4045/tidsskr.22.0282. Print 2023 Mar 28.
2. Olié V, Moutengou E, Grave C et al. Prevalence of hypertensive disorders during pregnancy in France (2010-2018): The nationwide CONCEPTION study. J Clin Hypertens 2021; 23(7): 1344-1353.
3. Weinstein L. Syndrome of hemolysis, elevated liver enzymes, and low platelet count: a severe consequence of hypertension in pregnancy. Am J Obstet Gynecol 1982; 142(2): 159-67.
4. Øian P, Maltau JM, Åbyholm T. HELLP syndrome – a serious complication of hypertension in pregnancy. Acta Obstet Gynecol Scand. 1984; 63(8): 727-9.
5. Bergsjø P, Maltau JM, Molne K et al. Obstetrikk og gynekologi. I: Maltau JM, Øian P, red. Sene svangerskapskomplikasjoner. Oslo: Gyldendal Akademisk, 1993.Bergsjø P, Maltau JM, Molne K, Nesheim BI (eds). Obstetrikk og gynekologi. Kapittel 12: Maltau JM, Øian P: Sene svangerskapskomplikasjoner. Gyldendal Akademisk 1993.
6. Øian P, Henriksen T, Sviggum O. Kapittel 26: Hypertensive svangerskapskomplikasjoner. Veileder i fødselshjelp 1995. Norsk gynekologisk forening. https://www.nb.no/maken/item/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022704071/open Lest 26.5.2023Veileder i fødselshjelp 1995. Kapittel 26: Øian P, Henriksen T, Sviggum O. Hypertensive svangerskapskomplikasjoner. Norsk gynekologisk forening/Den norske Legeforening.
HELLP syndromet - noen kommentarer
I serien Noe å lære av har Kristoffersen og medarbeidere en bred og vel illustrert kasuistikk om HELLP syndrom (1).
Betegnelsen HELLP henspeiler på de sentrale patofysiologiske elementene (Hemolysis), patologiske leverfunksjonsprøver (Elevated Liver enzymes) og trombocytopeni (Low Platelets). Tilstanden er sjelden, men er rapportert ved opptil 10% av alle tilfeller med preeklampsi (2), det vil si omtrent 150 tilfeller per år i Norge og klart hyppigere enn eklampsi.
Som det fremgår av kasuistikken kan sykdommen progrediere svært raskt og være livstruende. Årvåkenhet og bred kjennskap til tilstanden blant helsepersonell er essensielt for tidlig påvisning, men diagnosen er ofte vanskelig fordi symptomer som kvalme, brekninger og smerte under høyre kostalbue eller i epigastriet lett kan mistolkes og forsinke diagnosen. Kasuistikken illustrerer dette.
Etter siste svangerskapskontroll og fem dager før innleggelsen hadde pasienten fått milde symptomer med korsryggsmerter, stram mage og ubehag ved dyp inspirasjon. Dagen før innleggelsen kontaktet hun fødeavdelingen på grunn av kvalme og oppkast. Jordmor fant ikke indikasjon for ny kontroll. Dagen etter varslet mannen AMK om kramper. Det ble raskt utført hastekeisersnitt. Det forelå massiv intraabdominal blødning på grunn av blødende leverlaserasjoner. Mor overlevde, men barnet lot seg ikke resuscitere.
Vi mener kasuistikken illustrer hvor viktig det er med både klinisk undersøkelse og blodprøvetaking samme dag som en gravid, i siste halvdel av graviditeten, rapporterer symptomer som kvalme og oppkast.
I diskusjonen nevnes nytten av proteinuri som tidlig markør for mulig HELLP-utvikling, men selv om urinundersøkelse hører med ved alle kontroller bør det også presiseres at de klassiske preeklampsi symptomer, hypertoni og proteinuri, i en del tilfeller ikke er til stede i sykdommens tidlige fase (3).
I 1982 lanserte Weinstein HELLP-syndromet (3). Allerede 1984 publiserte Øian og medarbeidere den første publikasjonen i Norden (4). I Norge ble syndromet relativt raskt kjent, og kunnskapen implementert klinisk, i undervisningen og i Legeforeningens veiledere i fødselshjelp fra 1995 (5,6).
Litteratur:
1. Kristoffersen I, Holte K, Antonsen LP et al. En gravid kvinne i 30-årene med magesmerter, kramper og blødningssjokk. Tidsskr Nor Legeforen. 2023 Mar27;143(5).; doi: 10.4045/tidsskr.22.0282. Print 2023 Mar 28.
2. Olié V, Moutengou E, Grave C et al. Prevalence of hypertensive disorders during pregnancy in France (2010-2018): The nationwide CONCEPTION study. J Clin Hypertens 2021; 23(7): 1344-1353.
3. Weinstein L. Syndrome of hemolysis, elevated liver enzymes, and low platelet count: a severe consequence of hypertension in pregnancy. Am J Obstet Gynecol 1982; 142(2): 159-67.
4. Øian P, Maltau JM, Åbyholm T. HELLP syndrome – a serious complication of hypertension in pregnancy. Acta Obstet Gynecol Scand. 1984; 63(8): 727-9.
5. Bergsjø P, Maltau JM, Molne K et al. Obstetrikk og gynekologi. I: Maltau JM, Øian P, red. Sene svangerskapskomplikasjoner. Oslo: Gyldendal Akademisk, 1993.Bergsjø P, Maltau JM, Molne K, Nesheim BI (eds). Obstetrikk og gynekologi. Kapittel 12: Maltau JM, Øian P: Sene svangerskapskomplikasjoner. Gyldendal Akademisk 1993.
6. Øian P, Henriksen T, Sviggum O. Kapittel 26: Hypertensive svangerskapskomplikasjoner. Veileder i fødselshjelp 1995. Norsk gynekologisk forening. https://www.nb.no/maken/item/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022704071/open Lest 26.5.2023Veileder i fødselshjelp 1995. Kapittel 26: Øian P, Henriksen T, Sviggum O. Hypertensive svangerskapskomplikasjoner. Norsk gynekologisk forening/Den norske Legeforening.