Tilsynsreise og feltarbeid i Elfenbenskysten
Under en tilsynsreise sammen med UNICEF i Elfenbenskysten i 2022 fikk MedHum erfare hvor stort behovet var for bistand der, og også hvor enorme forskjellene er fra helsevesenet vi kjenner i Norge, blant annet med et besøk til en barnekreftavdeling, hvor sykdommen i enkelte tilfeller var ekstremt avansert, i mye større grad enn hva man kan se i Norge.
– Der er de som havner på sykehus blant de heldige, sier Amalie.
– Når man da kommer tilbake til Norge og går rundt her i praksis, så får man et litt annet blikk på det og skjønner hvor enormt godt helsevesen vi har her og hvor mye det har å si.
Victoria understreker at det å ha et sykt barn i land som Elfenbenskysten veldig ofte er forbundet med skam, og at de derfor blir gjemt bort. I tillegg er helsepersonell og legehjelp ofte langt unna.
– Har man behov for legehjelp i Norge, har man et tilbud på plass – uansett om man bor i by eller bygd, slår hun fast.
Amalie tror innsikten man får ved å jobbe som lege i et annet land med en annen kultur og tradisjon er utelukkende positivt for klinikeren man blir til slutt, og for det blikket man kanskje får på pasienter man møter senere i arbeidslivet.
– Når man reiser ut på feltarbeid er en viktig del av oppholdet å bidra til faglig utvikling hos de lokale helsearbeiderne som skal være der videre. Dette er noe MedHum har fokusert på, og prioritert. I MedHum sine statutter står det at vi skal støtte et prosjekt som fokuserer på primærhelse og forebyggende arbeid. Dette er viktig nettopp fordi at målet må være å bidra slik at det gjenstår et permanent og varig tilbud – også etter at feltarbeiderne er borte, sier hun.
– Det er heller ikke nødvendigvis så mye som skal til. Man kan lære opp veldig mange med et lavterskelarbeid. De man lærer opp trenger ikke å være leger, men kanskje en person i lokalsamfunnet som har tatt seg litt av de som har vært syke. Bare sånne små grep gjør at man dekker mange flere, supplerer Victoria.
På den måten får de gjort veldig mye forebyggende arbeid, og Victoria tror man kan få mye igjen for det som lege, fordi man lærer seg å være en kliniker og faktisk å bruke øyne og hendene sine mye mer enn om man «bare tar blodprøver og ser verdier på en skjerm».
– Det er ikke alltid man har CT og røntgen, eller vei, rett i nærheten, legger Amalie til.
FELTREISE: Representanter fra MedHum og UNICEF på feltreise 2022. © UNICEF/UN0616993/Diarassouba
Helseaspekter er knyttet til alle sider av menneskelivet, ikke minst søylene i bærekraftig utvikling – økonomi, sosialt liv og miljø. Den tidligere MedHum-lederen mener at, hvis man lykkes med selve målsetningen ved bistandsarbeid – at de skal klare å drifte seg selv og bli uavhengige av det man kommer inn med, og man har fungerende helsesystemer rundt omkring i alle land – så vil det ha enormt mye å si for smittespredning og global helse.
– Hvis man ser tilbake på koronapandemien, er det kanskje første gang det virkelig har gått opp for den generelle befolkningen hvor tett vi egentlig henger sammen. Uten det fundamentale helsesystemet på plass har man ikke en sjanse, sier Amalie.
– Vaksiner er helt essensielt for å kunne forebygge pandemier og smitte på tvers av landegrenser. I Norge er vi ekstremt heldige, mens man i andre land ikke har de samme forutsetningene for å kunne vaksinere like effektivt. I enkelte tilfeller har man ikke engang oversikt over alle innbyggerne i landet. Man må være kreativ på en helt annen måte, når man skal klare å nå ut til en befolkning som man nesten ikke vet hvem er, stemmer Victoria i.
Aksjonsåret 2022 er over, men MedHum står på som studentenes største humanitære bistandsaksjon. Ved å involvere seg i utviklingen av global helse utover ordinært pensum, og ved å utforske muligheter utenfor det vanlige, er det rimelig å ta høyde for at man på sikt vil kunne finne flere gode løsninger på smittespredning, sykdomsutvikling og ikke minst best mulig distribusjon og videreformidling av opplysninger og kunnskap.