Jeg håper denne artikkelen kan endre praksis etter akuttinnleggelse og kanskje bidra til at flere får bedre oppfølgning. Dessverre vet jeg det er vanskelig så lenge det er frivillig og pasienten ikke selv er motivert. Dette er nok spesielt krevende for unge og usikre personer som langt fra er «voksen» i hodet, men er det på papiret. Det er også problematisk at pårørende har lite å si behandlingsopplegget, da de ofte kan være gode bidragsytere. Hvordan tenker dere et adekvat behandlingsopplegg bør være for disse pasientene?