Jeg tror at legelivet generelt ikke er forenelig med et familieliv. Du kan få tilgjengelighet for pasientene, lavt antall usignerte i innboksen og være oppmerksom og tilgjengelig forelder, men ikke samtidig. Legene og vår toleranse for å jobbe mer timer, ta på oss vakans, overtid og vike i konflikter med ledelse og myndigheter er det som gjør at systemet går rundt. Samtidig må du jobbe så mye for å tjene det du kanskje mener at du burde ha betalt mtp. utdanningen og ansvaret du tar på deg. Systemets balanse er skjør og fungerer kun fordi vi strekker oss. Mange snakker om at vi yngre leger sier at vi "jobber som leger", ikke "er lege" - altså spaltes ikke nødvendigvis legebiten med identiteten til unge kolleger. Vi må slutte å la oss skvises til vi brenner ut. Det er vår plikt til oss selv, eldre leger som forsøkte foreldrerollen og til yngre og fremtidige leger som kommer i skvisen å ivareta egen helse så en kan yte god helsehjelp til befolkningen. Nok er nok!
Erkjennelsen
Hei og takk for ærlig og ekte tekst, Ingrid!
Jeg tror at legelivet generelt ikke er forenelig med et familieliv. Du kan få tilgjengelighet for pasientene, lavt antall usignerte i innboksen og være oppmerksom og tilgjengelig forelder, men ikke samtidig. Legene og vår toleranse for å jobbe mer timer, ta på oss vakans, overtid og vike i konflikter med ledelse og myndigheter er det som gjør at systemet går rundt. Samtidig må du jobbe så mye for å tjene det du kanskje mener at du burde ha betalt mtp. utdanningen og ansvaret du tar på deg. Systemets balanse er skjør og fungerer kun fordi vi strekker oss. Mange snakker om at vi yngre leger sier at vi "jobber som leger", ikke "er lege" - altså spaltes ikke nødvendigvis legebiten med identiteten til unge kolleger. Vi må slutte å la oss skvises til vi brenner ut. Det er vår plikt til oss selv, eldre leger som forsøkte foreldrerollen og til yngre og fremtidige leger som kommer i skvisen å ivareta egen helse så en kan yte god helsehjelp til befolkningen. Nok er nok!