Med forbehold om at jeg ikke har lest denne boken tenker jeg at forfatteren har en god og viktig intensjon. Mye av dagens praksis i BUP er svært orientert rundt diagnoser, og det er viktig i en klinisk sammenheng, at dette "blikket" får et lite korrektiv. Det er viktig å huske at veldig mange av de problemene vi møter hos barn og unge i klinikken oppstår og forsterkes i en kontekst - selv om noen selvfølgelig har predisponerte sårbarheter med seg. Det å understreke at ADHD er en utelukkelsesdiagnose er viktig, og bør ikke undervurderes i dagens praksis da dette er en diagnose som vi har nok av data til å kunne si er overdiagnostisert.
Med forbehold om at jeg ikke…
Med forbehold om at jeg ikke har lest denne boken tenker jeg at forfatteren har en god og viktig intensjon. Mye av dagens praksis i BUP er svært orientert rundt diagnoser, og det er viktig i en klinisk sammenheng, at dette "blikket" får et lite korrektiv. Det er viktig å huske at veldig mange av de problemene vi møter hos barn og unge i klinikken oppstår og forsterkes i en kontekst - selv om noen selvfølgelig har predisponerte sårbarheter med seg. Det å understreke at ADHD er en utelukkelsesdiagnose er viktig, og bør ikke undervurderes i dagens praksis da dette er en diagnose som vi har nok av data til å kunne si er overdiagnostisert.