Per Bergsholm kritiserer oss med rette for å ha utelatt mani blant diagnosene som sannsynligvis hadde tålt historisk reiterasjon. Hans henvisning til gresk litteratur, gir oss anledning til å trekke frem hva Sokrates sier om nettopp manien. I «Faidros» påstår Sokrates at «kjærlighet er en slags mani, et vanvidd», og at vanvidd kommer i to former, «én som oppstår av menneskelige sykdommer, og én, som oppstår ved guddommelig forandring av tilvant lov og orden»(1). Med én setning oppsummerer han altså kjernen i vår tids debatt om diagnoser. Den guddommelig inspirerte manien deler han så i fire kategorier: «den benådede profeti viet Apollon, renselsesekstasen viet Dionysos, den dikteriske inspirasjon viet Musene – og den fjerde viet Afrodite og Eros.» Skillet mellom normalitet og galskap, og hvordan dette bør kategoriseres, er trolig blant debattene som ville tålt mer enn tusen historiske terningkast.
A. Malkomsen og E. S. Gardsjord svarer
Per Bergsholm kritiserer oss med rette for å ha utelatt mani blant diagnosene som sannsynligvis hadde tålt historisk reiterasjon. Hans henvisning til gresk litteratur, gir oss anledning til å trekke frem hva Sokrates sier om nettopp manien. I «Faidros» påstår Sokrates at «kjærlighet er en slags mani, et vanvidd», og at vanvidd kommer i to former, «én som oppstår av menneskelige sykdommer, og én, som oppstår ved guddommelig forandring av tilvant lov og orden»(1). Med én setning oppsummerer han altså kjernen i vår tids debatt om diagnoser. Den guddommelig inspirerte manien deler han så i fire kategorier: «den benådede profeti viet Apollon, renselsesekstasen viet Dionysos, den dikteriske inspirasjon viet Musene – og den fjerde viet Afrodite og Eros.» Skillet mellom normalitet og galskap, og hvordan dette bør kategoriseres, er trolig blant debattene som ville tålt mer enn tusen historiske terningkast.
Litteratur
1. Platon. Faidros: Thorleif Dahls kulturbibliotek Aschehough; 1981.