Takk for kommentar (1) til vår artikkel om Laktat i fosterskalpblodprøve som markør for føtal hypoksi (2). Det er positivt at forekomsten av cerebral parese har gått ned, men det er ikke grunnlag for å si at det kommer av bruk av fosterskalpblodprøve. Det er mange sykehus i Norge som ikke benytter metoden.
Ved bruk av fosterskalpblodprøve har prøveresultatet umiddelbar betydning for klinisk beslutning. Det er derfor essensielt at utstyret fungerer som det skal for å gi riktige svar. Imidlertid har metoden stor analytisk usikkerhet. Det finnes heller ingen fasitmetode og ingen eksterne kvalitetskontroller for å bekrefte riktighet. At et instrument er godkjent og sertifisert av leverandøren betyr ikke at det måler riktig. For å sikre tilfredsstillende analysekvalitet, og for å kunne vurdere om produsentens oppgitte krav om riktighet og presisjon er ivaretatt, bør alle nye instrumenter verifiseres før de settes ut til avdelingene (3). Videre må instrumentene følges opp hele sin brukstid med kvalitetskontroller for å sikre at de fortsatt måler riktig og med god nok presisjon. Sikker bruk av pasientnært måleutstyr krever et samarbeid mellom de som skal bruke analyseinstrumentene og laboratoriet. Som hovedregel bør kontrollmateriale analyseres daglig alle dager instrumentet brukes. I tillegg bør det jevnlig kjøres eksterne kvalitetskontroller som sammenligner resultater med andre instrumenter av samme type for å sikre at instrumentet gir riktige svar.
Kessler et al. skriver at Flamingostudien, en randomisert kontrollert studie (RKS) om bruk av laktatmåling i fødsel, ikke kunne vise en reduksjon i intervensjon med keisersnitt grunnet for lav styrke (1). Studien ble avbrutt etter 121 av 600 planlagte deltakere. Flamingostudien har estimert at en studie med tilstrekkelig styrke til å vise en mulig forskjell ville kreve minst 4800 deltakere (4). En tidligere RKS om bruk av pH-analyse av fosterskalpblod fant heller ingen klinisk nytte ved bruk av metoden (5). Derfor mangler det vitenskapelig bevis for at fosterskalpblodprøver har noen klinisk effekt.
Etter vår vurdering er denne metoden veldig usikker. Vi ønsker avslutningsvis å gjenta vår anbefaling om å sette seg godt inn i litteraturen om fosterskalpblodprøver dersom man vurderer å ta metoden i bruk.
Litteratur
1 Kessler J, Yli BM, Overrein H et al. Ingen grunn til endring av anbefalinger om fosterovervåkning. Tidsskr Nor Legeforen. Lest 10.10.2022
2 Fosse GØ, Averina M. Laktat I fosterskalpblodprøve som markør for føtal hypoksi. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0147
3 ISO: ISO/TS 22583:2019. Guidance for supervisors and operator of ponit-of-care testing (POCT) devices.
4 East CE, Davey M, Kamlin COF et al. The addition of fetal scalp blood lactate measurement as an adjunct to cardiotocography o reduce caesarean sections during labour: The Flamingo randomized controlled trial. Aust N Z J Obstet Gynaecol 2021; 1-9.
5 Haverkamp AD, Thompson HE, McFee JG et al. The evaluation of continuous fetal heart rate monitoring in high-risk pregnancy. Am J Obstet Gynecol. 1976;125(3):310-20
G.Ø. Fosse og M. Averina svarer
Takk for kommentar (1) til vår artikkel om Laktat i fosterskalpblodprøve som markør for føtal hypoksi (2). Det er positivt at forekomsten av cerebral parese har gått ned, men det er ikke grunnlag for å si at det kommer av bruk av fosterskalpblodprøve. Det er mange sykehus i Norge som ikke benytter metoden.
Ved bruk av fosterskalpblodprøve har prøveresultatet umiddelbar betydning for klinisk beslutning. Det er derfor essensielt at utstyret fungerer som det skal for å gi riktige svar. Imidlertid har metoden stor analytisk usikkerhet. Det finnes heller ingen fasitmetode og ingen eksterne kvalitetskontroller for å bekrefte riktighet. At et instrument er godkjent og sertifisert av leverandøren betyr ikke at det måler riktig. For å sikre tilfredsstillende analysekvalitet, og for å kunne vurdere om produsentens oppgitte krav om riktighet og presisjon er ivaretatt, bør alle nye instrumenter verifiseres før de settes ut til avdelingene (3). Videre må instrumentene følges opp hele sin brukstid med kvalitetskontroller for å sikre at de fortsatt måler riktig og med god nok presisjon. Sikker bruk av pasientnært måleutstyr krever et samarbeid mellom de som skal bruke analyseinstrumentene og laboratoriet. Som hovedregel bør kontrollmateriale analyseres daglig alle dager instrumentet brukes. I tillegg bør det jevnlig kjøres eksterne kvalitetskontroller som sammenligner resultater med andre instrumenter av samme type for å sikre at instrumentet gir riktige svar.
Kessler et al. skriver at Flamingostudien, en randomisert kontrollert studie (RKS) om bruk av laktatmåling i fødsel, ikke kunne vise en reduksjon i intervensjon med keisersnitt grunnet for lav styrke (1). Studien ble avbrutt etter 121 av 600 planlagte deltakere. Flamingostudien har estimert at en studie med tilstrekkelig styrke til å vise en mulig forskjell ville kreve minst 4800 deltakere (4). En tidligere RKS om bruk av pH-analyse av fosterskalpblod fant heller ingen klinisk nytte ved bruk av metoden (5). Derfor mangler det vitenskapelig bevis for at fosterskalpblodprøver har noen klinisk effekt.
Etter vår vurdering er denne metoden veldig usikker. Vi ønsker avslutningsvis å gjenta vår anbefaling om å sette seg godt inn i litteraturen om fosterskalpblodprøver dersom man vurderer å ta metoden i bruk.
Litteratur
1 Kessler J, Yli BM, Overrein H et al. Ingen grunn til endring av anbefalinger om fosterovervåkning. Tidsskr Nor Legeforen. Lest 10.10.2022
2 Fosse GØ, Averina M. Laktat I fosterskalpblodprøve som markør for føtal hypoksi. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0147
3 ISO: ISO/TS 22583:2019. Guidance for supervisors and operator of ponit-of-care testing (POCT) devices.
4 East CE, Davey M, Kamlin COF et al. The addition of fetal scalp blood lactate measurement as an adjunct to cardiotocography o reduce caesarean sections during labour: The Flamingo randomized controlled trial. Aust N Z J Obstet Gynaecol 2021; 1-9.
5 Haverkamp AD, Thompson HE, McFee JG et al. The evaluation of continuous fetal heart rate monitoring in high-risk pregnancy. Am J Obstet Gynecol. 1976;125(3):310-20