Aktuelt i foreningen

Samarbeid og kvalitet i alle ledd

    Stig Kringen
    Se alle artikler
    Stig Kringen

    stig.kringen@legeforeningen.no

    Kommunikasjonsavdelingen

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    – Jeg brenner for faget og teamarbeid trigger meg. Vi har et styre som jobber veldig bra sammen og har definerte oppgaver, sier Silje Watterdal Syversen, nyslått leder i Norsk revmatologisk forening.

    TEAMARBEID TRIGGER: Silje Watterdal Syversen tok over som leder for revmatologene 1. januar i år. Foto: Thomas B. Eckhoff…
    TEAMARBEID TRIGGER: Silje Watterdal Syversen tok over som leder for revmatologene 1. januar i år. Foto: Thomas B. Eckhoff/Legeforeningen.

    Silje Watterdal Syversen jobber til daglig 50 prosent som overlege og 50 prosent som seniorforsker ved Diakonhjemmet sykehus. Tidligere har hun hatt en lederrolle i et stort forskningsprosjekt som har involvert de fleste av landets revmatologiske avdelinger, og kjenner derfor fagmiljøet godt. I fjor ledet hun den vitenskapelige komiteen under den skandinaviske revmatologiske kongressen i Ålesund. Men fagmedisinsk- og fagforeningsarbeid hadde hun lite erfaring med. Frem til nå.

    Sykehus og poliklinikk

    Sykehus og poliklinikk

    Styret i Norsk revmatologisk avdeling (NRF) har nylig utformet en handlingsplan.

    – Vi ønsker at mennesker med kroniske sykdommer som trenger poliklinisk oppfølging gjennom et helt liv får tilstrekkelig tid, plass og blir godt ivaretatt på sykehusene. De må ikke skvises ut, sier Watterdal Syversen og utdyper:

    – Mange mennesker med revmatiske sykdommer får nå så god behandling at de ikke trenger innleggelse på sykehus, men behandles hovedsakelig poliklinisk.

    Watterdal Syversen påpeker at nye sykehus har alt for få kontorer og for lite plass. Det går ut over pasientene, mener hun.

    – Vi som forening skal stå på og være med å snu den trenden. Det er fint med digital oppfølging, spesielt under pandemien har det vært helt supert, men noen av pasientene må vi også se fysisk. Vi må undersøke pasientene og tappe ledd. Til dette trenger vi fasiliteter, personell og rom.

    Watterdal Syversen peker på at revmatologer behandler pasienter med betennelsessykdommer som rammer ledd, lunger, hjerte og nyrer.

    – Pasienter som tidligere ble lagt inn i mange dager får nå en halvtime på poliklinikken. Det er utfordrende å finne gode løsninger for hvordan vi skal ivareta komplekse kroniske pasienter.

    Foreningen har gjennom de siste årene jobbet med å sikre gode faglige prosedyrer. De har laget retningslinjer for nasjonal behandling av alle sine store pasientgrupper og oppdaterer de jevnlig. Fremover ønsker de også å inkorporere pasientinformasjon i retningslinjene, sier hun.

    Rekruttering til spesialiteten

    Rekruttering til spesialiteten

    Revmatologi er et fag som følger og behandler inflammatoriske tilstander i ledd, muskler, bindevev og indre organer. Watterdal Syversen har inntrykk av at leger syntes spesialiteten er spennende.

    – Mange kombinerer forskning og klinisk arbeid. Det er et variert fag hvor du møter alle aldersgrupper, fra små barn til eldre. Det er mye vi kan bidra med for å bedre livet til en stor pasientgruppe. Vi har et stort arsenal av immundempende legemidler. De fleste sykdommene har god prognose. Faget har en fin blanding av akademisk tankegang, praktisk arbeid med ultralyd og leddpunksjoner, utredning av komplekse problemstillinger og samarbeid med andre faggrupper.

    I dag har NRF 369 medlemmer, og erfaringene viser at de som først kommer inn i faget blir der.

    – Jeg håper og tror at medlemsutviklingen fortsetter i positiv retning, ikke bare antallet, men at vi fortsetter å rekruttere motiverte, trivelige og kompetente kollegaer, sier Watterdal Syversen.

    Revmatologi-lederen opplyser at faget dessverre den siste tiden har opplevd rekrutteringsproblemer, spesielt utenfor helt sentrale strøk.

    – Kanskje kan det virke overveldende for unge kollegaer å jobbe på poliklinikk, undrer hun. Watterdal Syversen sier videre at det nye styret ønsker å sette fokus på dette. Blant annet ved å invitere til seminaret «Hvordan rekruttere og beholde revmatologer» i forbindelse med årets julemøte.

    Samspillspesialitet

    Samspillspesialitet

    Revmatologien grenser opp mot mange andre fag og et godt kompaniskap på tvers av spesialiteter er en viktig del av arbeidshverdagen. De jobber tett med ortopeder og med nesten alle indremedisinske spesialiteter.

    – Vi samarbeider også mye med onkologene. Både fordi en del av revmatologenes legemidler ikke kan brukes hvis pasienten har en kreftsykdom, men også fordi immunterapi som i økende grad brukes i onkologien kan gi bivirkninger som minner om revmatiske sykdommer forteller Silje Watterdal Syversen.

    Hun fortsetter:

    – Vi har hatt et langvarig samarbeid med hud- og gastroleger, både når det gjelder klinisk arbeid og forskning. Det har å gjøre med at vi bruker de samme medikamentene som hudleger og gastroleger i stor grad. Vi ønsker å være gode kollegaer som bidrar i utredning av komplekse pasienter.

    Tverrfaglig samarbeid under pandemien

    Tverrfaglig samarbeid under pandemien

    Da koronavaksinen kom i slutten av 2020, dukket et sentralt spørsmål opp: Hvordan responderer pasienter på immundempende behandling på vaksinen?

    Igjen måtte det tett samarbeid til.

    Sammen med kollegaen Guro Løvik Goll fant Watterdal Syversen ut at dette ville de forske på. De tok kontakt med Kristin Kaasen Jørgensen, spesialist i fordøyelsessykdommer på Ahus. Trioen allierte seg deretter med flere andre som jobber med immunsupprimerte pasienter.

    Som nyetablert arbeidsgruppe hev de seg rundt og lagde en vaksinestudie. De sendte ut melding til alle aktuelle pasienter der de informerte om at de ønsket å måle vaksineresponsen. Ved å ta en blodprøve før og etter vaksine ville de kartlegge hvordan pasientene responderte.

    – Vi ønsket svar på hvilke medikamenter pasientene brukte. I løpet av kvelden meldingen ble sendt ut fikk vi 1700 som undertegnet samtykke og ønsket å være med. Dette utgjorde en god forskningsbakgrunn, sier hun.

    Fagspesialister fra revmatologi, gastromedisin, hudsykdommer, nevrologi og infeksjonsmedisin utarbeidet så en felles anbefaling på bakgrunn av forskningen. Den dreier seg om hvilke pasienter på immundempende behandling som bør få en tredje vaksine mot covid-19. Anbefalingen inneholdt også forslag til hvordan pasientene bør informeres og hvordan kommunehelsetjenesten skal vite at de vaksinerer de aktuelle pasientene. Artikkelen på NRF sitt nettsted har over 100 000 lesere siden september 2021.

    – Folkehelseinstituttet og forskjellige kommuner henviste til informasjonen til dem som skulle få vaksinen. Vi drar nytte av at vi har et godt nettverk og samarbeid med andre spesialiteter som behandler immunsupprimerte pasienter. Hele veien under pandemien har vi hatt god kontakt med Folkehelseinstituttet. Vi har vært med å utarbeide vaksinerings-retningslinjer for pasientene når det viste seg at de fikk en dårligere respons på vaksinene, avslutter Watterdal Syversen.

    Publisert: 10. oktober 2022
    Utgave 14,  11. oktober 2022
    Innholdet under seksjonen Aktuelt i foreningen produseres av Legeforeningen som informasjon til medlemmene. Artiklene publiseres i Tidsskriftet på papir og nett, og Tidsskriftets sjefredaktør har redaktøransvar for innholdet.
    Publisert: 10. oktober 2022
    Utgave 14, 11. oktober 2022
    Innholdet under seksjonen Aktuelt i foreningen produseres av Legeforeningen som informasjon til medlemmene. Artiklene publiseres i Tidsskriftet på papir og nett, og Tidsskriftets sjefredaktør har redaktøransvar for innholdet.
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Nyeste ledige stillinger fra legejobber.no

    Se alle stillinger

    Motta vårt nyhetsbrev! Hold deg oppdatert om ny forskning og medisinske nyheter.

    Meld deg på
    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media