Kommunal innløsning

Verken legen eller kommunen kan kreve at kommunen innløser praksisen – det må avtales. Det har skjedd i mange tilfeller de seneste årene. Alternativet for kommunen, der de ikke får på plass en ny fast hjemmelshaver, kan være kostbare vikarløsninger og «vikarstafett», mye tid til administrasjon, misnøye i befolkningen og svekket pasientsikkerhet. Dette skaper også uforutsigbarhet for fratredende lege.

Kommunen må ved innløsning kompensere legen økonomisk for at hen ikke får overdratt praksisen til tiltredende lege. Prisen og andre vilkår skal fastsettes gjennom forhandlinger med kommunen. Legen bør derfor ikke samtykke til en innløsning før det er oppnådd enighet med kommunen om pris og andre vilkår.

Ved verdsettelsen av hjemmelen er det naturlig å se til verdsettingskriteriene som legges til grunn i nemnds- og omsetningspraksis.

Det er ulike følger av kommunal innløsning. I noen tilfeller setter kommunen inn en ansatt lege i praksisen, og i andre tilfeller har hjemmelen blitt tildelt næringsdrivende lege som da ikke trenger kjøpe ut fratredende lege, gjerne kombinert med supplerende økonomiske tiltak.

Dersom kommunen skal gå inn som eier eller leie ressurser av gjenværende leger i samme gruppepraksis, er det viktig at det oppnås avklaringer også med disse legene. Dette blant annet for å unngå at stadig færre leger i praksisen blir sittende igjen med alt ansvar for driften.