Takk til Bratholm & Small for kloke innspill i debatten (1). Klinisk erfaring er en undervurdert kilde til dokumentasjonen av en behandling. Deres erfaringer med hvilke preparater som hyppigst er beheftet med seponeringsreaksjoner støttes av internasjonal litteratur. Problemet er mest uttalt for nyere antidepressiver med kortere halveringstid. Ulike studier finner derfor gjennomgående at i SSRI-gruppen er paroksetin mest og fluoksetin minst assosiert med seponeringsreaksjonene (2).
Det har blitt hevdet at antidepressiver har bedre effekt ved mer alvorlige depressive tilstander. Det er imidlertid data som ikke viser forskjell i behandlingseffekt mellom lette-, moderate eller alvorlige depresjoner (3). Bratholm & Small beskriver at de ser best effekt hos pasienter som tidligere ble beskrevet å ha endogene depresjoner. Det er rimelig god vitenskapelig dokumentasjon på at den fenotypiske utformingen av den depressive episode er viktig for preparatvalg. Ved depressive episoder preget av agitasjon, panikk, desperasjon og alvorlig insomni bør alle antidepressiver være kontraindisert i alle fall i den akutte fasen. Disse pasienter er i umiddelbar fare for alvorlige, impulsive, suicidale handlinger (4). Det er god dokumentasjon på at antidepressiver bør frarådes ved bipolar lidelse type 1. Hvorvidt det generelt også bør frarådes ved bipolar lidelse type 2 og eventuelt også «bipolar spekter tilstander» må sies å være uavklart (5).
Litteratur
1. Bratholm J, Small T. Avhengighet av nyere antidepressiver? Tidsskr Nor Legeforen. https://tidsskriftet.no/2022/08/kommentar/avhengighet-av-nyere-antidepressiver#comment-2657 Lest 5.9.2022.
2. Chouinard G, Chouinard VA. New Classification of Selective Serotonin Reuptake Inhibitor Withdrawal. Psychother Psychosom. 2015;84(2):63-71.
3. Horowitz M, Wilcock M. Newer generation antidepressants and withdrawal effects: reconsidering the role of antidepressants and helping patients to stop. Drug Ther Bull. 2022;60(1):7-12.
4. Fredriksen KJ, Schaufel MA, Johannessen JO et al. Preventing Suicide among Psychiatric Inpatients with Psychotic Depression. Psychiatr Q. 2020;91(1):223-36.
5. Ghaemi SN, Vohringer PA. Athanasios Koukopoulos' Psychiatry: The Primacy of Mania and the Limits of Antidepressants. Curr Neuropharmacol. 2017;15(3):402-8.
A. Vaaler svarer J. Bratholm og T. Small
Takk til Bratholm & Small for kloke innspill i debatten (1). Klinisk erfaring er en undervurdert kilde til dokumentasjonen av en behandling. Deres erfaringer med hvilke preparater som hyppigst er beheftet med seponeringsreaksjoner støttes av internasjonal litteratur. Problemet er mest uttalt for nyere antidepressiver med kortere halveringstid. Ulike studier finner derfor gjennomgående at i SSRI-gruppen er paroksetin mest og fluoksetin minst assosiert med seponeringsreaksjonene (2).
Det har blitt hevdet at antidepressiver har bedre effekt ved mer alvorlige depressive tilstander. Det er imidlertid data som ikke viser forskjell i behandlingseffekt mellom lette-, moderate eller alvorlige depresjoner (3). Bratholm & Small beskriver at de ser best effekt hos pasienter som tidligere ble beskrevet å ha endogene depresjoner. Det er rimelig god vitenskapelig dokumentasjon på at den fenotypiske utformingen av den depressive episode er viktig for preparatvalg. Ved depressive episoder preget av agitasjon, panikk, desperasjon og alvorlig insomni bør alle antidepressiver være kontraindisert i alle fall i den akutte fasen. Disse pasienter er i umiddelbar fare for alvorlige, impulsive, suicidale handlinger (4). Det er god dokumentasjon på at antidepressiver bør frarådes ved bipolar lidelse type 1. Hvorvidt det generelt også bør frarådes ved bipolar lidelse type 2 og eventuelt også «bipolar spekter tilstander» må sies å være uavklart (5).
Litteratur
1. Bratholm J, Small T. Avhengighet av nyere antidepressiver? Tidsskr Nor Legeforen. https://tidsskriftet.no/2022/08/kommentar/avhengighet-av-nyere-antidepressiver#comment-2657 Lest 5.9.2022.
2. Chouinard G, Chouinard VA. New Classification of Selective Serotonin Reuptake Inhibitor Withdrawal. Psychother Psychosom. 2015;84(2):63-71.
3. Horowitz M, Wilcock M. Newer generation antidepressants and withdrawal effects: reconsidering the role of antidepressants and helping patients to stop. Drug Ther Bull. 2022;60(1):7-12.
4. Fredriksen KJ, Schaufel MA, Johannessen JO et al. Preventing Suicide among Psychiatric Inpatients with Psychotic Depression. Psychiatr Q. 2020;91(1):223-36.
5. Ghaemi SN, Vohringer PA. Athanasios Koukopoulos' Psychiatry: The Primacy of Mania and the Limits of Antidepressants. Curr Neuropharmacol. 2017;15(3):402-8.