Det er synd når vi snart nærmer oss den årlige internasjonale Alzheimerdagen (1), at en professor emeritus tar feil (2) om en sykdomstilstand som omtrent 101 000 mennesker lever med i Norge i dag (3). Når noen rammes av en demenssykdom blir de ikke bedre (3). Om de blir friske har de ikke demens. Det er så enkelt. Man bruker uttrykket begynnende demens fordi de patologiske endringene i hjernen ikke skjer over natten – de skjer gradvis (4). De kliniske manifestasjonene skal ha vart i minst seks måneder, og den kognitive svikten skal være av så betydelig grad at det påvirker pasientens evne til å klare seg på egenhånd i dagliglivet (5). Det er en sammensatt diagnostisk vurdering (6).
Ingen blir altså friske av en demenssykdom, slik definisjonen er stipulert. Om man kaller tilstanden begynnende demens eller en mild form for demens har lite å si og ingen av delene sier noe om prognose, som Wisløff uberettiget hevder. Leger, særlig fastleger, venter noen ganger med å stille en demensdiagnose hos eldre pasienter fordi de tror det ikke har noe å si, da pasienten uansett ikke vil bli bedre (6, 7, 8). Dette gjelder også for yngre pasienter (under 65 år) som rammes av uhelbredelig demenssykdom (9) Men disse legene tar feil. Jo før en pasient får stilt en korrekt demensdiagnose, jo bedre, fordi da kan de og deres pårørende få hjelp når de faktisk trenger det (7, 10).
En demensdiagnose er ikke et øyeblikksbilde, men noe som følger en i graven. At enkelte bruker eufemismer for å trøste de som blir rammet, hjelper ingen med å forstå sykdommen. Leger må fortelle sannheten om demens i et klart og tydelig språk. Det er vår plikt.
Litteratur
1) Nasjonalforeningen for folkehelsen. Om Demensaksjonen. https://nasjonalforeningen.no/tilbud/tilbud-til-skoler/innsats-for-andre/om-demensaksjonen/ Lest 12.9.2022
2) Wisløff F. Mild demens – ikke begynnende demens. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0181
4) Livingston G, Huntley J, Sommerlad A et al. Dementia prevention, intervention, and care: 2020 report of the Lancet Commission. Lancet. 2020 8;396:413-446.
5) Helsedirektoratet. 1. Om demens. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/demens/om-demens Lest 12.9.2022.
6) Giezendanner S, Monsch AU, Kressig RW et al. Early diagnosis and management of dementia in general practice - how do Swiss GPs meet the challenge? Swiss Med Wkly. 2018 21;148.
7) Rasmussen J, Langerman H. Alzheimer's Disease - Why We Need Early Diagnosis. Degener Neurol Neuromuscul Dis. 2019 24:123-130
8) Sannemann L, Müller T, Waterink L et al. General practitioners' attitude toward early and pre-dementia diagnosis of AD in five European countries-A MOPEAD project survey. Alzheimers Dement. 2021 23;131:12130.
9) Kvello-Alme M, Bråthen G, White LR. Time to Diagnosis in Young Onset Alzheimer's Disease: A Population-Based Study from Central Norway. J Alzheimers Dis. 2021; 965-974.
10) Giezendanner S, Monsch AU, Kressig RW et al. General practitioners' attitudes towards early diagnosis of dementia: a cross-sectional survey. BMC Fam Pract. 2019 20;20:65.
Forfatteren er redaktør i Tidsskriftet. Han har ikke deltatt i redaksjonell behandling i denne sammenheng og uttaler seg som privatperson.
Skivebom om demens
Det er synd når vi snart nærmer oss den årlige internasjonale Alzheimerdagen (1), at en professor emeritus tar feil (2) om en sykdomstilstand som omtrent 101 000 mennesker lever med i Norge i dag (3). Når noen rammes av en demenssykdom blir de ikke bedre (3). Om de blir friske har de ikke demens. Det er så enkelt. Man bruker uttrykket begynnende demens fordi de patologiske endringene i hjernen ikke skjer over natten – de skjer gradvis (4). De kliniske manifestasjonene skal ha vart i minst seks måneder, og den kognitive svikten skal være av så betydelig grad at det påvirker pasientens evne til å klare seg på egenhånd i dagliglivet (5). Det er en sammensatt diagnostisk vurdering (6).
Ingen blir altså friske av en demenssykdom, slik definisjonen er stipulert. Om man kaller tilstanden begynnende demens eller en mild form for demens har lite å si og ingen av delene sier noe om prognose, som Wisløff uberettiget hevder. Leger, særlig fastleger, venter noen ganger med å stille en demensdiagnose hos eldre pasienter fordi de tror det ikke har noe å si, da pasienten uansett ikke vil bli bedre (6, 7, 8). Dette gjelder også for yngre pasienter (under 65 år) som rammes av uhelbredelig demenssykdom (9) Men disse legene tar feil. Jo før en pasient får stilt en korrekt demensdiagnose, jo bedre, fordi da kan de og deres pårørende få hjelp når de faktisk trenger det (7, 10).
En demensdiagnose er ikke et øyeblikksbilde, men noe som følger en i graven. At enkelte bruker eufemismer for å trøste de som blir rammet, hjelper ingen med å forstå sykdommen. Leger må fortelle sannheten om demens i et klart og tydelig språk. Det er vår plikt.
Litteratur
1) Nasjonalforeningen for folkehelsen. Om Demensaksjonen. https://nasjonalforeningen.no/tilbud/tilbud-til-skoler/innsats-for-andre/om-demensaksjonen/ Lest 12.9.2022
2) Wisløff F. Mild demens – ikke begynnende demens. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0181
3) Strand BH et al. Demens. FHI 30.6.2014. https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/demens/ Lest 12.9.2022.
4) Livingston G, Huntley J, Sommerlad A et al. Dementia prevention, intervention, and care: 2020 report of the Lancet Commission. Lancet. 2020 8;396:413-446.
5) Helsedirektoratet. 1. Om demens. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/demens/om-demens Lest 12.9.2022.
6) Giezendanner S, Monsch AU, Kressig RW et al. Early diagnosis and management of dementia in general practice - how do Swiss GPs meet the challenge? Swiss Med Wkly. 2018 21;148.
7) Rasmussen J, Langerman H. Alzheimer's Disease - Why We Need Early Diagnosis. Degener Neurol Neuromuscul Dis. 2019 24:123-130
8) Sannemann L, Müller T, Waterink L et al. General practitioners' attitude toward early and pre-dementia diagnosis of AD in five European countries-A MOPEAD project survey. Alzheimers Dement. 2021 23;131:12130.
9) Kvello-Alme M, Bråthen G, White LR. Time to Diagnosis in Young Onset Alzheimer's Disease: A Population-Based Study from Central Norway. J Alzheimers Dis. 2021; 965-974.
10) Giezendanner S, Monsch AU, Kressig RW et al. General practitioners' attitudes towards early diagnosis of dementia: a cross-sectional survey. BMC Fam Pract. 2019 20;20:65.
Forfatteren er redaktør i Tidsskriftet. Han har ikke deltatt i redaksjonell behandling i denne sammenheng og uttaler seg som privatperson.