Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Vi takker president i Norsk psykologforening Håkon Kongsrud Skard for hans kommentar (1) til vår artikkel «Leger i psykisk helsevern – en kvalitativ studie» (2). Vi støtter helhjertet Skards oppfordring om at yrkesgruppene må stå sammen i arbeidet for å hjelpe pasientene i psykisk helsevern.
Vi er også overbevist om at psykologer i psykisk helsevern møter mange av de samme utfordringene som psykiatere, og at vi løser dem best sammen. Da kan en god start være å lytte og anerkjenne hverandres opplevelse av hvordan samarbeidet fungerer, selv om man ikke umiddelbart kjenner seg igjen i det som fortelles.
Vi ønsket å undersøke hvordan psykiatere forstår sin rolle og posisjon i psykisk helsevern. Derfor intervjuet vi psykiatere om deres arbeidshverdag. I analysen kom det frem at psykiaterne trives og har et stort engasjement for faget sitt, men at de også møter noen utfordringer i sin yrkesutøvelse. De ønsker primært å jobbe klinisk, men opplever at byråkratiserende styringsverktøy, uklarhet rundt faglig ledelse, og sidestilt faglig ansvar med psykologspesialister i noen tilfeller kan begrense deres mulighet til å bruke sin fulle kompetanse i pasientbehandlingen.
Skard har selvsagt rett i at denne studien ikke gir et fullstendig bilde av utfordringene ansatte i psykisk helsevern møter. Like fullt håper vi at han, som representant for en viktig yrkesgruppe i denne delen av helsevesenet, viser interesse og ikke bare undring over resultatene.
Vi fant at samarbeidet mellom psykiatere og psykologer i det store og hele er godt, og at de ulike faglige ståstedene beriker pasientbehandlingen. Men informantene fortalte også at samarbeidet kunne innebære friksjon, og da særlig i møte med alvorlig syke pasienter, der det kunne oppstå uenighet om forståelse av sykdomsbilde og behandlingsvalg. Vi har spurt oss om dette kan skyldes nettopp den ulike fagbakgrunnen, der psykologi er rettet mot hva vi kan kalle normal utvikling og avvik, mens psykiatri som et medisinsk fagfelt er mer rettet mot å påvise og behandle sykdom (3).
Noen av psykiaterne i undersøkelsen hadde opplevd at deres faglige perspektiv ble overprøvd av psykologer i ledende posisjoner. I verste fall kan manglende anerkjennelse av den medisinske kompetansen psykiaterne har, føre til feil eller mangelfull behandling av disse pasientene. Det bør bekymre psykologer i like stor grad som psykiatere.
Vår studie må, som alt vitenskapelig arbeid, suppleres med andre studier for å få ytterligere gyldighet. Det kunne vært interessant å gjøre en tilsvarende studie blant psykologer for å få et mer helhetlig bilde. Klinisk psykiatri er, som Skard påpeker, et tverrfaglig felt, der både biologiske, psykologiske og sosiale forhold har betydning for å forstå og hjelpe den enkelte pasient. Derfor må tjenesten organiseres og ledes på en måte som utnytter fagressursene til beste for pasientene.
Litteratur
1. Skard HK. Tverrfaglighet eller tverr faglighet? Tidsskr Nor Legeforen 2022. https://tidsskriftet.no/2022/08/kommentar/tverrfaglighet-eller-tverr-faglighet#comment-2655Lest 7.9.2022.
2. Nesvåg R, Skirbekk H. Legerollen i psykisk helsevern – en kvalitativ studie. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142: 775-9. doi: 10.4045/tidsskr.21.0766
3. Nesvåg R. Forbilde og gjestearbeider - Psykiaterens rolle i psykisk helsevern. Masteroppgave. Oslo: Universitetet i Oslo, 2021
Ja til mer faglig samarbeid i psykisk helsevern!
Vi takker president i Norsk psykologforening Håkon Kongsrud Skard for hans kommentar (1) til vår artikkel «Leger i psykisk helsevern – en kvalitativ studie» (2). Vi støtter helhjertet Skards oppfordring om at yrkesgruppene må stå sammen i arbeidet for å hjelpe pasientene i psykisk helsevern.
Vi er også overbevist om at psykologer i psykisk helsevern møter mange av de samme utfordringene som psykiatere, og at vi løser dem best sammen. Da kan en god start være å lytte og anerkjenne hverandres opplevelse av hvordan samarbeidet fungerer, selv om man ikke umiddelbart kjenner seg igjen i det som fortelles.
Vi ønsket å undersøke hvordan psykiatere forstår sin rolle og posisjon i psykisk helsevern. Derfor intervjuet vi psykiatere om deres arbeidshverdag. I analysen kom det frem at psykiaterne trives og har et stort engasjement for faget sitt, men at de også møter noen utfordringer i sin yrkesutøvelse. De ønsker primært å jobbe klinisk, men opplever at byråkratiserende styringsverktøy, uklarhet rundt faglig ledelse, og sidestilt faglig ansvar med psykologspesialister i noen tilfeller kan begrense deres mulighet til å bruke sin fulle kompetanse i pasientbehandlingen.
Skard har selvsagt rett i at denne studien ikke gir et fullstendig bilde av utfordringene ansatte i psykisk helsevern møter. Like fullt håper vi at han, som representant for en viktig yrkesgruppe i denne delen av helsevesenet, viser interesse og ikke bare undring over resultatene.
Vi fant at samarbeidet mellom psykiatere og psykologer i det store og hele er godt, og at de ulike faglige ståstedene beriker pasientbehandlingen. Men informantene fortalte også at samarbeidet kunne innebære friksjon, og da særlig i møte med alvorlig syke pasienter, der det kunne oppstå uenighet om forståelse av sykdomsbilde og behandlingsvalg. Vi har spurt oss om dette kan skyldes nettopp den ulike fagbakgrunnen, der psykologi er rettet mot hva vi kan kalle normal utvikling og avvik, mens psykiatri som et medisinsk fagfelt er mer rettet mot å påvise og behandle sykdom (3).
Noen av psykiaterne i undersøkelsen hadde opplevd at deres faglige perspektiv ble overprøvd av psykologer i ledende posisjoner. I verste fall kan manglende anerkjennelse av den medisinske kompetansen psykiaterne har, føre til feil eller mangelfull behandling av disse pasientene. Det bør bekymre psykologer i like stor grad som psykiatere.
Vår studie må, som alt vitenskapelig arbeid, suppleres med andre studier for å få ytterligere gyldighet. Det kunne vært interessant å gjøre en tilsvarende studie blant psykologer for å få et mer helhetlig bilde. Klinisk psykiatri er, som Skard påpeker, et tverrfaglig felt, der både biologiske, psykologiske og sosiale forhold har betydning for å forstå og hjelpe den enkelte pasient. Derfor må tjenesten organiseres og ledes på en måte som utnytter fagressursene til beste for pasientene.
Litteratur
1. Skard HK. Tverrfaglighet eller tverr faglighet? Tidsskr Nor Legeforen 2022. https://tidsskriftet.no/2022/08/kommentar/tverrfaglighet-eller-tverr-faglighet#comment-2655 Lest 7.9.2022.
2. Nesvåg R, Skirbekk H. Legerollen i psykisk helsevern – en kvalitativ studie. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142: 775-9. doi: 10.4045/tidsskr.21.0766
3. Nesvåg R. Forbilde og gjestearbeider - Psykiaterens rolle i psykisk helsevern. Masteroppgave. Oslo: Universitetet i Oslo, 2021