Are Brean har en opplysende leder om hvordan liberale rettigheter som selvbestemt abort, prevensjon og likekjønnet ekteskap er under press fra autoritære krefter som vinner frem i USA og deler av Øst-Europa. Han konkluderer med at adgangen til de liberale rettigheter må vinnes på ny for hver generasjon (1). Det er et synspunkt jeg deler. Samtidig er det noe som mangler i hans analyse.
Når autoritære krefter vinner fram skyldes det ikke bare de autoritære. Når samfunnet blir polarisert er det ikke bare den autoritære ytterligheten som bærer ansvar for polariseringen. Ansvaret må deles mellom de autoritære og de liberale. Når den liberale blir moralsk likegyldig og ensidig opptatt av egne liberale rettigheter svarer den konservative med å overdrive sin posisjon i retning av det autoritære. Alt liv, også sosialt liv, strever etter homeostase og dynamisk likevekt (2). For å få til en slik likevekt må også den liberale vise moderasjon og ansvarlighet for det livet vi skal leve sammen.
Vår samtid preges nemlig ikke bare av autoritære trusler. Den preges også av en liberalitet som er blitt arrogant og bedrevitende. Fenomener som «kritisk teori», identitetspolitikk, kansellering og «non-platforming» viser dette med tydelighet (3).
I det samme nummer av Tidsskriftet har Ragnhild Glad en artikkel om non-invasiv prenatal fosterdiagnostikk. Hun alarmerer mot at helsetjenester blir omfordelt til det private marked ved at de som har økonomi til det kan kjøpe tjenesten utenfor det offentlige helsevesen (4). Hva så? Er ikke det springende punkt her om denne tjenesten er til det gode for vårt fellesskap og vår helse? Er dette spørsmålet blitt irrelevant for den liberale korrekthet som argumenterer som bortskjemte tenåringsbarn: de andre får det – derfor vil også jeg ha det!
Jeg er redd det offentlige helsestell kan synke i kne under presset fra en økende liberal uansvarlighet. Offentlig finansiert dødshjelp er allerede på ønskelisten (5). Jeg er ikke lenger sikker på om det er en god idé å kjempe mot et todelt helsestell? Det er ikke sikkert at private helsetjenester med tvilsom helseeffekt virker forsterkende på de sosiale helseulikhetene. Kanskje det er tvert om?
Referanser
1. Brean A. Moderskapets frigjørelse. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0356
2. Henry T. Homeostasis, Society, and Evolution: A Critique. The Scientific Monthly 1955; 81(6): 300 - 309. http://www.jstor.org/stable/22243 Lest 21.6.2022.
3. Wikipedia. Political polarization. https://en.wikipedia.org/wiki/Political_polarization Lest 21.6.2022.
4. Glad R. Fosterdiagnostikk – for alle? Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0273
5. Blomkvist A.W., Zadic P., Schei E. et al. Legeforeningen bør representere medlemmenes syn på dødshjelp. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0199
Adgangen til liberale rettigheter
Are Brean har en opplysende leder om hvordan liberale rettigheter som selvbestemt abort, prevensjon og likekjønnet ekteskap er under press fra autoritære krefter som vinner frem i USA og deler av Øst-Europa. Han konkluderer med at adgangen til de liberale rettigheter må vinnes på ny for hver generasjon (1). Det er et synspunkt jeg deler. Samtidig er det noe som mangler i hans analyse.
Når autoritære krefter vinner fram skyldes det ikke bare de autoritære. Når samfunnet blir polarisert er det ikke bare den autoritære ytterligheten som bærer ansvar for polariseringen. Ansvaret må deles mellom de autoritære og de liberale. Når den liberale blir moralsk likegyldig og ensidig opptatt av egne liberale rettigheter svarer den konservative med å overdrive sin posisjon i retning av det autoritære. Alt liv, også sosialt liv, strever etter homeostase og dynamisk likevekt (2). For å få til en slik likevekt må også den liberale vise moderasjon og ansvarlighet for det livet vi skal leve sammen.
Vår samtid preges nemlig ikke bare av autoritære trusler. Den preges også av en liberalitet som er blitt arrogant og bedrevitende. Fenomener som «kritisk teori», identitetspolitikk, kansellering og «non-platforming» viser dette med tydelighet (3).
I det samme nummer av Tidsskriftet har Ragnhild Glad en artikkel om non-invasiv prenatal fosterdiagnostikk. Hun alarmerer mot at helsetjenester blir omfordelt til det private marked ved at de som har økonomi til det kan kjøpe tjenesten utenfor det offentlige helsevesen (4). Hva så? Er ikke det springende punkt her om denne tjenesten er til det gode for vårt fellesskap og vår helse? Er dette spørsmålet blitt irrelevant for den liberale korrekthet som argumenterer som bortskjemte tenåringsbarn: de andre får det – derfor vil også jeg ha det!
Jeg er redd det offentlige helsestell kan synke i kne under presset fra en økende liberal uansvarlighet. Offentlig finansiert dødshjelp er allerede på ønskelisten (5). Jeg er ikke lenger sikker på om det er en god idé å kjempe mot et todelt helsestell? Det er ikke sikkert at private helsetjenester med tvilsom helseeffekt virker forsterkende på de sosiale helseulikhetene. Kanskje det er tvert om?
Referanser
1. Brean A. Moderskapets frigjørelse. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0356
2. Henry T. Homeostasis, Society, and Evolution: A Critique. The Scientific Monthly 1955; 81(6): 300 - 309. http://www.jstor.org/stable/22243 Lest 21.6.2022.
3. Wikipedia. Political polarization. https://en.wikipedia.org/wiki/Political_polarization Lest 21.6.2022.
4. Glad R. Fosterdiagnostikk – for alle? Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0273
5. Blomkvist A.W., Zadic P., Schei E. et al. Legeforeningen bør representere medlemmenes syn på dødshjelp. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0199