Kommentar

Om absolutt og relativ risiko

Eivind Meland
Professor emeritus
Interessekonflikt:  Nei

Eva Gerdts har skrevet en leder i Tidsskriftet nr 5 sammen med to kvinnelige kolleger hvor vi får vite at betydningen av kjønn ikke er hensyntatt i gjeldende retningslinjer om forebygging av hjerte- og karsykdom (1). Det er en dryg påstand. I retningslinjearbeidet har det vært en kontrovers om i hvilken grad vi skal vektlegge den samlede absolutte risiko for hjerte- og karsykdom, eller om grenseverdier for blodtrykk, blodlipider og blodsukker skal ligge til grunn for anbefalinger om medikamentell behandling.

Nåværende retningslinjer baserer seg på risikogrenser fra Norrisk2 (2). Ett og samme nivå av blodtrykk og lipider innebærer vidt forskjellig absolutt risiko avhengig av kjønn i menns disfavør. Risikogrensen for kolesterol ble senket fra 8 mmol/l i de tidligere retningslinjer til 7 mmol/l i de nåværende. En slik endring har som konsekvens at preventiv statinbruk omprioriteres til kvinner da kvinner har en fysiologisk, postmenopausal økning av kolesterol uten at det nødvendigvis innebærer en adekvat risikoøkning (3).

Forekomsten av hjerte- og karsykdom har gått ned fra 2012 til 2018, men der er fortsatt stor kjønnsulikhet i menns disfavør. Dette gjelder spesielt hjerteinfarkt (dobbelt så høy forekomst av ny sykdom), men gjelder også forkammerflimmer, hjerneslag og hjertesvikt (4). På tross av en slik ulikhet er det like mange kvinner som mottar medikamentell behandling forebyggende og til sykdomsrettet behandling. Med andre ord oversees risiko for hjertesykdom hos menn systematisk i vårt samfunn (5).

Gerdts og medarbeidere stiller saken på hodet når de gjør et poeng av at «det vi i Norge betrakter som høyt normalt blodtrykk, var blant 41 år gamle kvinner i denne studien assosiert med en doblet risiko for å få akutt koronarsyndrom før fylte 60 år, mens en slik risiko ikke ble påvist blant menn (6).» De mener sannsynlig at den relative risikoen ikke økte med lettere blodtrykksøkning hos menn? Den absolutte risikoen for akutt koronarsyndrom var 4 ganger høyere hos menn (5,7%) enn hos kvinner (1,4%) i den aktuelle studien. Det er viktig at vi formidler oss på måter som framstiller kjønnsulikheter ikke bare med relative forskjeller, men med utgangspunkt i absolutt risiko for å få et mest mulig sannferdig bilde av risiko.

Litteratur
1. Gerdts E, Kringeland E, Midtbo H. Hjertesykdom er vanlig – også hos kvinner. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0176
2. Helsedirektoratet. Retningslinjer for forebygging av hjerte og karsydom. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-o… Lest 6.4.2022.
3. Akahoshi M, Soda M, Nakashima E et al. Effects of Menopause on Trends of Serum Cholesterol, Blood Pressure, and Body Mass Index. Circulation
1996; 94: 61–66. https://doi.org/10.1161/01.CIR.94.1.61
4. Folkehelseinstituttet. Hjerte- og karregister. https://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/hjertekar/forekomsten-a… Lest 2.4.2022.
5. Folkehelseinstituttet. Legemiddelstatistikk 2020. https://www.fhi.no/contentassets/00c2c40952bb4c3da07216b656b72a7b/rappo… Lest 2.4.2022.
6. Kringeland E, Tell GS, Midtbo H, Igland J, Haugsgjerd TR, Gerdts E. Stage 1 hypertension, sex, and acute coronary syndromes during midlife: the Hordaland Health Study. Eur J Prev Cardiol. 2022; 29(1): 147-54.

Published: 02.04.2022
Laget av Ramsalt med Ramsalt Media