Vi er helt enige med Guttorm Brattebø når han i Tidsskriftet nr. 1, 2022 påpeker at det er en skandale at man i løpet av to pandmiår ikke har oppskalert intensivkapaisteten i norske sykehus (1). Det er imidlertid ikke overraskende, men en logisk følge av måten sykehusene styres på.
Organisering i foretak, og finansiering basert på stykkpris, er markedsimiterende mekanismer. Sykehusene får store deler av sine inntekter bestemt av hvor mange pasienter de skriver ut og hvor dyre diagnoser de setter. Suksess for ledere på alle nivåer måles i hvor mange penger de sparer. Kraftige negative reaksjoner treffer ledere som ikke klarer det. Dette skaper et kortsiktig, bedriftsøkonomisk profittperspektiv som har fortrengt langsiktig, samfunnsøkonomisk ansvarlighet.
I et markedsimiterende system er det mest lønnsomt å behandle pasienter som kan skuffes fort gjennom maskineriet. Bygger man derimot opp reservekapasitet for de sykeste, pådrar man seg en utgift som aldri vil tjenes inn slik regnskapene føres nå.
Helseminister Kjerkol lovte før valget at hun ville «riste i» helseforetakene (2). Det ser vi frem til. Hun kan starte med å stanse den ytterligere kapasietsreduksjonen som direktørene i helseforetakene alt har planlagt. Men langsiktighet, reservekapaistet og beredskap vil aldri «lønne seg» innenfor en profittstyrt kvasikapitalisme. Derfor vil Kjerkhol aldri klare å få sykehusene på fote med mindre hun fjerner denne styringsformen.
Som bestilt
Vi er helt enige med Guttorm Brattebø når han i Tidsskriftet nr. 1, 2022 påpeker at det er en skandale at man i løpet av to pandmiår ikke har oppskalert intensivkapaisteten i norske sykehus (1). Det er imidlertid ikke overraskende, men en logisk følge av måten sykehusene styres på.
Organisering i foretak, og finansiering basert på stykkpris, er markedsimiterende mekanismer. Sykehusene får store deler av sine inntekter bestemt av hvor mange pasienter de skriver ut og hvor dyre diagnoser de setter. Suksess for ledere på alle nivåer måles i hvor mange penger de sparer. Kraftige negative reaksjoner treffer ledere som ikke klarer det. Dette skaper et kortsiktig, bedriftsøkonomisk profittperspektiv som har fortrengt langsiktig, samfunnsøkonomisk ansvarlighet.
I et markedsimiterende system er det mest lønnsomt å behandle pasienter som kan skuffes fort gjennom maskineriet. Bygger man derimot opp reservekapasitet for de sykeste, pådrar man seg en utgift som aldri vil tjenes inn slik regnskapene føres nå.
Helseminister Kjerkol lovte før valget at hun ville «riste i» helseforetakene (2). Det ser vi frem til. Hun kan starte med å stanse den ytterligere kapasietsreduksjonen som direktørene i helseforetakene alt har planlagt. Men langsiktighet, reservekapaistet og beredskap vil aldri «lønne seg» innenfor en profittstyrt kvasikapitalisme. Derfor vil Kjerkhol aldri klare å få sykehusene på fote med mindre hun fjerner denne styringsformen.
Litteratur
1. Brattebø G. Tre bølger i Bærum. Tidsskr Nor Legeforen 2022, doi: 10.4045/tidsskr.21.0901.
2. Sp og SV ypper til strid med Ap om helseforetak. Sykepleien 28.1.2021. https://sykepleien.no/2021/01/sp-og-sv-ypper-til-strid-med-ap-om-helsef… (lest 8.2.2022)