I likhet med doktor Nils Opheim Lid, har også jeg en liten stabel hurtigarkiverte tidsskrifter (1). Nylig tok jeg øverst fra bunken det refererte nummeret, og etter å ha lest intervjuet, fant jeg raskt frem til teknisk redaktør Julie Didriksens interessante serie Tidligere i Tidsskriftet. Artikkelen fra 1919 bar tittelen Plasterkorsetbandage for underarm og haand. «Tipset» sies å være fra en Oslolege. Det har lenge undret meg at det ikke blir gitt mer informasjon om forfatterne. Derfor tok nysgjerrigheten overhånd. Forfatteren er Hans Ludvik Carl Huitfeldt (1876 - 1969) (2) som ble cand. med. i 1902. Etter kirurgisk utdannelse ble han medeier i Jervell og Huitfeldts klinik (3). I 1912 opprettet han Kristiania radiuminstitut hvor kreftsykdom ble behandlet med radium og operative inngrep. Fra 1916 var han medlem av den norske kreftfondkomité, og fra 1931 formann i Det norske radiumhospitals styre. Huitfeldt var dessuten styremedlem eller suppleant i Kristiania kirurgiske forening og Nordisk kirurgiske forening, Det Norske Medicinske Selskab, Nationalteatrets representantskap, æresmedlem av Nordisk Forening For Medicinsk Radiologi og medeier i Aftenposten (4). I årene 1926 - 1946 var dr. Huitfeldt hofflege, og han ble Kommandør av St Olavs Orden (2).
I neste nummer, øverst i bunken, fant jeg: Misbruk ikke diagnosen «grå stær». Bruk et evfemistisk uttrykk (5) fra 1930. Det sto heller ikke her noe om «innsenderen» som viste seg å være Harald Gustav Antonio Gjessing (1882 - 1970) (2). Han ble cand. med. i 1908 og var dr. med. og privatpraktiserende øyelege i Drammen. Etter omfattende studiereiser i Europa og USA ble han kalt den originale, reisende ambassadør for norsk oftalmologi (6). Han promoterte blant annet en ny norsk operasjonsmetode. Det medførte at Holth´s iridencleise ble datidens viktigste operasjonsmetode for glaukom i Wien (Søren Holth 1863 - 1937) (2). Ved denne operasjonen anlegges en drenerende fistel mellom fremre kammer og subkonjunktivalt vev (7, s. 397). Dr. Gjessing ble æresmedlem av Det Ophthalmologisk Selskab i København, Drammen Medisinske Selskap og Norske Øienlægers Forening. I 1962 ble han tildelt H M Kongens fortjenestemedalje i gull (2).
Jeg graver ikke mer i min bunke. Den som vil lære om dr. Holth, den fødte forsker (6), kan studere hans vel to siders allsidige referanseliste (2).
Mitt spørsmål til redaksjonen er om ikke Tidsskriftet kunne avsette litt plass til informasjon om disse tidligere kolleger som ryddet vei og bygget faget.
Litteratur
1 Sebjørnsen AK. På sporet av en svunnen tid. Tidsskr Nor Legeforen 2021; 141: 1388 - 91. doi: 10.4045/tidsskr.21.0598
2 Larsen Ø, red. Norges leger; bind III og II. Oslo: Legeforeningen, 1996.
3 Kobro I, red. Norges læger 1800 - 1908; Første Bind. Kristiania: Centraltrykkeriet, 1908.
4 Kobro I, red. Tillegg til Norges læger 1800 - 1908. Oslo: Aschehoug, 1944.
5 Didriksen J. Misbruk av diagnose. Tidsskr Nor Legeforen 2021; 141: 1216. doi: 10.4045/tidsskr.21.0296
6 Johansen O, red. Øyelegekunstens historie i Norge. Oslo: Norsk oftalmologisk forening, 1978.
7 Ask F. Rubbningar i det intraokuläre trycket. I Löwegren M. K. red. Nordisk Lærebok i Oftalmologi. Stockholm 1923.
Betraktninger
I likhet med doktor Nils Opheim Lid, har også jeg en liten stabel hurtigarkiverte tidsskrifter (1). Nylig tok jeg øverst fra bunken det refererte nummeret, og etter å ha lest intervjuet, fant jeg raskt frem til teknisk redaktør Julie Didriksens interessante serie Tidligere i Tidsskriftet. Artikkelen fra 1919 bar tittelen Plasterkorsetbandage for underarm og haand. «Tipset» sies å være fra en Oslolege. Det har lenge undret meg at det ikke blir gitt mer informasjon om forfatterne. Derfor tok nysgjerrigheten overhånd. Forfatteren er Hans Ludvik Carl Huitfeldt (1876 - 1969) (2) som ble cand. med. i 1902. Etter kirurgisk utdannelse ble han medeier i Jervell og Huitfeldts klinik (3). I 1912 opprettet han Kristiania radiuminstitut hvor kreftsykdom ble behandlet med radium og operative inngrep. Fra 1916 var han medlem av den norske kreftfondkomité, og fra 1931 formann i Det norske radiumhospitals styre. Huitfeldt var dessuten styremedlem eller suppleant i Kristiania kirurgiske forening og Nordisk kirurgiske forening, Det Norske Medicinske Selskab, Nationalteatrets representantskap, æresmedlem av Nordisk Forening For Medicinsk Radiologi og medeier i Aftenposten (4). I årene 1926 - 1946 var dr. Huitfeldt hofflege, og han ble Kommandør av St Olavs Orden (2).
I neste nummer, øverst i bunken, fant jeg: Misbruk ikke diagnosen «grå stær». Bruk et evfemistisk uttrykk (5) fra 1930. Det sto heller ikke her noe om «innsenderen» som viste seg å være Harald Gustav Antonio Gjessing (1882 - 1970) (2). Han ble cand. med. i 1908 og var dr. med. og privatpraktiserende øyelege i Drammen. Etter omfattende studiereiser i Europa og USA ble han kalt den originale, reisende ambassadør for norsk oftalmologi (6). Han promoterte blant annet en ny norsk operasjonsmetode. Det medførte at Holth´s iridencleise ble datidens viktigste operasjonsmetode for glaukom i Wien (Søren Holth 1863 - 1937) (2). Ved denne operasjonen anlegges en drenerende fistel mellom fremre kammer og subkonjunktivalt vev (7, s. 397). Dr. Gjessing ble æresmedlem av Det Ophthalmologisk Selskab i København, Drammen Medisinske Selskap og Norske Øienlægers Forening. I 1962 ble han tildelt H M Kongens fortjenestemedalje i gull (2).
Jeg graver ikke mer i min bunke. Den som vil lære om dr. Holth, den fødte forsker (6), kan studere hans vel to siders allsidige referanseliste (2).
Mitt spørsmål til redaksjonen er om ikke Tidsskriftet kunne avsette litt plass til informasjon om disse tidligere kolleger som ryddet vei og bygget faget.
Litteratur
1 Sebjørnsen AK. På sporet av en svunnen tid. Tidsskr Nor Legeforen 2021; 141: 1388 - 91. doi: 10.4045/tidsskr.21.0598
2 Larsen Ø, red. Norges leger; bind III og II. Oslo: Legeforeningen, 1996.
3 Kobro I, red. Norges læger 1800 - 1908; Første Bind. Kristiania: Centraltrykkeriet, 1908.
4 Kobro I, red. Tillegg til Norges læger 1800 - 1908. Oslo: Aschehoug, 1944.
5 Didriksen J. Misbruk av diagnose. Tidsskr Nor Legeforen 2021; 141: 1216. doi: 10.4045/tidsskr.21.0296
6 Johansen O, red. Øyelegekunstens historie i Norge. Oslo: Norsk oftalmologisk forening, 1978.
7 Ask F. Rubbningar i det intraokuläre trycket. I Löwegren M. K. red. Nordisk Lærebok i Oftalmologi. Stockholm 1923.