Malt har vært president i Scandinavian College of Neuropsychopharmacology og var leder av Norsk psykiatrisk forening da høringsnotatet til tvangslovutvalgets lovutkast ble utarbeidet. Han er også førsteforfatter i kapittel om psykofarmakologi i Lærebok i psykiatri (Gyldendal akademiske 2020) som anbefaler individuell tilpasset dosering og legemiddelvalg. Han har i 2021 mottatt honorar fra Lundbeck Norge for å sette sammen det faglige programmet og lede deres årlige fagmøte for psykiatere.
Torgeir Fjermestad reagerer på forslaget til ny tvangslov hvor det anføres at behandlingsteamet på den kommunale institusjonen som behandler demens ikke lenger får bestemme nødvendig medisinering (antipsykotika) alene (1). Man må konsultere en psykiater selv om de fleste psykiatere ikke har sett en kommunal institusjon fra innsiden siden turnustjenesten. Fjermestad har rett i sin bekymring.
Dessverre har forslaget til ny tvangslov flere andre underlige forslag knyttet til psykofarmaka. Prinsippet om at legen skal bruke det mest effektive legemiddelet og i en dose som er tilpasset den enkelte pasient skal forlates. Utvalget foreslår at det skal være lovbrudd ikke å følge legemiddelvalg og dosering som er «godkjent». Men leger vet at to personer som gis samme dose legemiddel kan få svært store forskjeller i serumkonsentrasjon i blodet, opptil 20 ganger i noen tilfeller. Det betyr at angitt dose i Felleskatalogen for noen kan bli for høy, for andre kan den bli for lav. Samtidig bruk av andre legemidler, som er vanlig både ved demens og psykiske lidelser generelt, kan også kreve dosejusteringer ut over «godkjent» nivå. I tillegg kommer kliniske funn og farmakodynamiske interaksjoner som kan kreve både endring i dosering, men også preparatvalg (2). Norsk psykiatrisk forening har påpekt at lovforslaget vil tvinge legen til å slutte å gjøre faglige vurderinger. Legen skal forholde seg til skjematiske retningslinjer når det gjelder preparatvalg og dosering selv om ukritisk implementering av retningslinjene i noen tilfeller kan være direkte skadelig for pasienten, i andre tilfeller effektløs (3).
Litteratur
1. Fjermestad T. Ny tvangslov umyndiggjør kommunehelsetjenesten. Tidsskr Nor Legeforen 2022. doi: 10.4045/tidsskr.21.0900
2. Malt UF, Andreassen OA, Johnsen E, Årsland D, Malt EA. Psykofarmakologisk behandling av psykiske lidelser. I Malt UF, Andreassen OA, Malt EA, Melle I, Årsland D. Lærebok i psykiatri. Oslo: Gyldendal akademiske, 2020: 897- 976.
3. Norsk psykiatrisk forening. Høringsuttalelse ved NOU2019:14 Tvangslovsutvalget. 24.11.2019. https://www.legeforeningen.no/contentassets/c57f4ae4088e4c49932836559dc5ffa4/tvangslovutvalget-nou2019-14-hoeringssvar-fra-npf-25112019.pdf (Lest 29.1.2022)
Faglig uansvarlighet anbefales av tvangslovutvalget
Torgeir Fjermestad reagerer på forslaget til ny tvangslov hvor det anføres at behandlingsteamet på den kommunale institusjonen som behandler demens ikke lenger får bestemme nødvendig medisinering (antipsykotika) alene (1). Man må konsultere en psykiater selv om de fleste psykiatere ikke har sett en kommunal institusjon fra innsiden siden turnustjenesten. Fjermestad har rett i sin bekymring.
Dessverre har forslaget til ny tvangslov flere andre underlige forslag knyttet til psykofarmaka. Prinsippet om at legen skal bruke det mest effektive legemiddelet og i en dose som er tilpasset den enkelte pasient skal forlates. Utvalget foreslår at det skal være lovbrudd ikke å følge legemiddelvalg og dosering som er «godkjent». Men leger vet at to personer som gis samme dose legemiddel kan få svært store forskjeller i serumkonsentrasjon i blodet, opptil 20 ganger i noen tilfeller. Det betyr at angitt dose i Felleskatalogen for noen kan bli for høy, for andre kan den bli for lav. Samtidig bruk av andre legemidler, som er vanlig både ved demens og psykiske lidelser generelt, kan også kreve dosejusteringer ut over «godkjent» nivå. I tillegg kommer kliniske funn og farmakodynamiske interaksjoner som kan kreve både endring i dosering, men også preparatvalg (2). Norsk psykiatrisk forening har påpekt at lovforslaget vil tvinge legen til å slutte å gjøre faglige vurderinger. Legen skal forholde seg til skjematiske retningslinjer når det gjelder preparatvalg og dosering selv om ukritisk implementering av retningslinjene i noen tilfeller kan være direkte skadelig for pasienten, i andre tilfeller effektløs (3).
Litteratur
1. Fjermestad T. Ny tvangslov umyndiggjør kommunehelsetjenesten. Tidsskr Nor Legeforen 2022. doi: 10.4045/tidsskr.21.0900
2. Malt UF, Andreassen OA, Johnsen E, Årsland D, Malt EA. Psykofarmakologisk behandling av psykiske lidelser. I Malt UF, Andreassen OA, Malt EA, Melle I, Årsland D. Lærebok i psykiatri. Oslo: Gyldendal akademiske, 2020: 897- 976.
3. Norsk psykiatrisk forening. Høringsuttalelse ved NOU2019:14 Tvangslovsutvalget. 24.11.2019. https://www.legeforeningen.no/contentassets/c57f4ae4088e4c49932836559dc5ffa4/tvangslovutvalget-nou2019-14-hoeringssvar-fra-npf-25112019.pdf (Lest 29.1.2022)