Den store fisken
Rett etter krigen ble Eisenhower og Churchill invitert på laksefiske. Til samme strekning langs Suldalslågen ble Dickstein invitert, og besøksboka gikk tilbake til 1945 og nettopp Eisenhower og Churchill. Eisenhower fikk fire laks, Churchill ingen. I samme bok kunne Dickstein notere navn og fangst: en laks på 23 kg.
‒ Den var så sterk at det var skremmende. Heldigvis var det en robåt tilgjengelig. Fisken dro oss av gårde som en hval, og slepte båten i nesten to timer. To personer måtte bruke en tomannshåv med halvannen meter i diameter for å få den opp. «A life-changing event», understreker han.
Fisk er en 'icebreaker'
Natur, sanking og fangst er nøkkelord i Dicksteins liv og hverdag. Da han møtte sin kone for 35 år siden, skjønte han at han måtte bli vegetarianer hvis han skulle ha noen mulighet, og det ble han raskt.
‒ Konen er egentlig den største fangst noensinne, smiler han.
‒ Og så har vi to voksne sønner som er meget ivrige fiskere og sørger for stor fangst.
Helt vegetarisk lever de ikke, fisk de har fanget selv er unntaket fra regelen.
‒ Og vi har fryseren full av laks og ørret, ler han.
‒ Vi lever godt her i Ryfylke. Jeg har traktor og elsker å bruke motorsag og hugge ved. Vinteren er minst like bra som sommeren, vi går på ski flere ganger i uken og klarer nesten ikke å vente på mørketiden når sommeren er over.
Kontrasten er stor til hvordan søsteren og broren lever i USA. Det er lite han ville gjort annerledes i livet når han ser tilbake, men klimaforandringene er en stor bekymring også hos Dickstein.
‒ Dessverre har jeg en dyp uro over klimaet. Jeg frykter at livet på jorda vil styres etter jakten på vann. Broren min bor i California og lever omgitt av skogbranner. Permafrosten slipper taket, og Golfstrømmen skifter retning.
Helt økologiske er allikevel ikke alle interessene, og det viser seg at Europa-turene i ungdommen i stor grad handlet om å følge Grand Prix i motorsport fra land til land, en interesse han og broren fortsatt deler.
‒ Jeg tør nesten ikke si det, men jeg har en «little racing car» i garasjen. Han viser motvillig frem en rød Caterham, men lukker garasjeporten godt igjen før han setter kursen ut og oppover, for å ta igjen kona og hunden som har gått i forveien på fjellet.
‒ Jeg er heldig og svært fornøyd. Det er her jeg vil bo resten av livet.