Kommentar

Samtykke: Informert eller stilltiende

Arne Høiseth
pensjonist
Interessekonflikt:  Nei

J. Jorem, J. Dahlberg, R. Pedersen anfører at i «helselovgivningen er pasientens autonomi operasjonalisert gjennom kravet til informert samtykke.»

I en komplisert verden kan det være riktig å være bevist på hvilke ord vi bruker. Samtykke forutsetter uansett at den som gir samtykket er informert, men ordsammensetningen «informert samtykke» (informed consent) brukes i lovverket i en avgrenset betydning, nemlig at det foreligger spesielle forhold som forutsetter en grundig informasjon og at samtykket er skriftlig dokumentert (1).

En annen type samtykke er definert i Pasient - og brukerettighetsloven (2) hvor kapittel 4 omhandler samtykke til helsehjelp. Dette er «stilltiende samtykke» som «ansees å foreligge dersom det ut fra pasientens handlemåte og omstendighetene for øvrig er sannsynlig at hun eller han godtar helsehjelpen.»

En tredje type samtykke er «uttrykkelig samtykke» (explicit consent) (3) som kreves for å gi helseinformasjon til ikke-autoriserte personer.

Forutsatt at det foreligger samtykkekompetanse, vil jeg anta at det ved den vaksinering som foretas i dag benyttes stilltiende samtykke. Jeg vil anta at bare for spesielle vaksinetyper vil krav om informert samtykke kreves, ikke minst for å gi ryggdekning til den som utfører vaksineringen.

Litteratur
1 European Commission. Clinical trials – Regulation EU No 536/2014 https://ec.europa.eu/health/human-use/clinical-trials/regulation_en Lest 20.04.2021.
2 LOV-1999-07-02-63. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63 Lest 20.04.2021
3 General Data Protection Regulation (GDPR). Art. 9 GDPR Processing of special categories of personal data. https://gdpr.eu/article-9-processing-special-categories-of-personal-dat… Lest 20.04.2021

Published: 23.04.2021
Laget av Ramsalt med Ramsalt Media