Kommentar

Lungetuberkulose som historisk fenomen

Jon Lamvik
Pensjonert overlege
Interessekonflikt:  Nei

I siste nummer av Tidsskriftet blir det presentert en bemerkelsesverdig publikasjon om en mann i 50 års alderen med utenlandsk opprinnelse. Han tok kontakt med sin fastlege på grunn av tørrhoste  og med residiverende feber. Etter påfølgende henvisning til i det lokale sykehus ble det ved røntgenundersøkelse påvist infiltrater i høyre lunges overlapp og høyresidig plevravæske.

I forrige århundre ville en kompetent lege oppfatte dette som overveiende sannsynlig lungetuberkulose som krevde adekvat bakteriologisk diagnostikk i form av sputum-mikroskopi og dyrkning. Ved manglende positive funn måtte det hele gjentas og med adekvat oppfølgning og kontroll samt smittevern.

Tilstanden ble av sykehuset oppfattet som atypisk pneumoni etter foretatt gen-basert diagnostikk av forskjellige sjeldne infeksjoner. Det ble gitt bredspektrete antibiotika med forbigående bedring, men med gradvis svekkelse av allmenntilstanden.

Ni uker etter første utskrivning ble han så pånytt innlagt ved infeksjonsmedisinsk seksjon ved sykehuset og det ble i tillegg til tidligere røntgenfunn påvist kaverne i høyre lunge, det vil si en tilstand med økt smitterisiko. Det ble påvist syrefaste staver ved mikroskopi og Mycobacterium tuberculosis ved dyrkning. Adekvat behandling hadde klinisk og mikrobiologisk effekt. Det ble foretatt smitteoppsporing i pasientens nærmiljø og vel også ved hans tidligere arbeidsplass.

Sykehistorien med diagnostiske tiltak og oppfølgning gir et interessant innblikk i den forandring som har skjedd i taklingen av en tidligere vanlig folkesykdom, fra midten av forrige århundre til i dag.

Published: 17.03.2021
Laget av Ramsalt med Ramsalt Media