Kommentar

Øyet som ser?

Tor Atle Rosness
Seniorrådgiver
Interessekonflikt:  Nei
Hege Kornør
Avdelingsdirektør
Folkehelseinstituttet
Liv Merete Brynildsen Reinar
Avdelingsdirektør
Folkehelseinstituttet
Kjetil Gundro Brurberg
Avdelingsdirektør
Folkehelseinstituttet

Haavaldsen og medarbeidere innleder sitt debattinnlegg (1) med å påstå at Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet diskuterer om fødsel bør igangsettes hos alle gravide i svangerskapsuke 41. Men det er ikke FHI og Helsedirektoratet som diskuterer dette spørsmålet. Det er uenigheten i de norske fagmiljøene som har ført til at Helsedirektoratet har bedt FHI oppsummere forskning om effekt av igangsetting ved 41 svangerskapsuker + 0-2 dager, sammenliknet med avventende holdning til 42 fullgåtte uker.
Forfatterne av debattinnlegget er uenige i vår tolkning av resultatene i vår kunnskapsoppsummering (2). Vi mener deres argument, nemlig at effektestimatene ikke er statistisk signifikante, er en overforenkling. Vi mener at forskningsresultater kan feiltolkes dersom en tilfeldig grense for statistisk signifikans blir tillagt for stor vekt. Her er vi på linje med Cochrane Handbooks kapittel om tolkning av statistiske analyser og American Statistical Associations erklæring om statistisk signifikans og p-verdier.
I vår tolkning av resultatene har vi satt våre funn inn i en større sammenheng og lagt vekt på resultatene i en Cochrane-oversikt fra juli 2020 (3). Her viste effektestimatene for samtlige 22 sammenlikninger av igangsetting versus avventende holdning en reduksjon i dødfødsler.
Haavaldsen og medarbeidere mener dødfødsel er av begrenset verdi som utfall fordi forekomsten i Norge er svært lav. Det var ikke en del av vårt oppdrag å vurdere hvorvidt dødfødsler er et problem i Norge, men dødfødsler ble i samråd med fagfeller definert som et hovedutfall.
FHI gir ingen anbefaling om hvilke tiltak som bør iverksettes. Vi har imidlertid pekt på at kvinnene selv bør få ta del i beslutningen om igangsetting eller avventende holdning. Ett av funnene våre var nettopp at kvinnene selv ser ut til å foretrekke at fødselen settes i gang fremfor å vente. Hvis Helsedirektoratet, i likhet med Verdens helseorganisasjon (4), skulle lande på en anbefaling om igangsetting av fødsel ved uke 41 ville ikke det bety at alle gravide skal eller vil få fødselen igangsatt. Det er ikke sikkert at økningen ville bli så stor som debattantene frykter. Vi mener at vår systematiske oversikt kan bidra til velinformerte beslutninger, både blant de gravide selv, og dem som utarbeider anbefalinger for fødselsomsorgen.
Det vi alle ser ut til å være enige om, er at effekten av å sette i gang fødsel i uke 41 er usikker. Dette mener vi å ha gitt klart uttrykk for i vår konklusjon: «Igangsetting av fødsel ved 41 uker ser ut til å redusere risikoen for nyfødtkomplikasjoner».
Referanser
1) Haavaldsen C, Eskild A, Morken NH. Igangsetting av alle fødsler i svangerskapsuke 41 er uhensiktsmessig. Tidsskr Nor Legeforen 2020; doi:10.4045
2) Kornør H, Reinar LMB, Rosness TA. Håndtering av svangerskap som har passert termin. Systematisk oversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2020.
3) Middleton P, Shepherd E, Morris J et al. Induction of labour at or beyond 37 weeks' gestation. Cochrane Database of Systematic Reviews 2020, DOI: 10.1002/14651858.CD004945.pub5.
4) WHO recommendations: induction of labour at or beyond term. Genève: Verdens helseorganisasjon; 2018.

Publisert: 10.12.2020
Laget av Ramsalt med Ramsalt Media