Kommentar

Mammografiscreening og overdiagnostikknok en gang

Eiliv Lund
prof. emeritus UiT Helsefak, seniorforsker deltid Kreftregisteret
Interessekonflikt:  Ja
Vil bare gjøre oppmerksom på at jeg deltok som PI i NFR sin evaluering av mammografiprogrammet med en av seks forskergrupper, da ansatt ved UiT som professor i epidemiologi. Senere en 10% stilling ved Kreftregisteret.

I Tidsskriftet 16. februar er det en artikkel om informasjon for å kunne ta informert valg ved mammografiscreening (1). Konklusjonen fra Hofmann er at informasjonen over tid er blitt mye bedre, men at det fremdeles underkommuniseres om falske positive og overbehandling. Artikkelen gir ikke noen egen vurdering av hvor stort problemet med overdiagnoser er, men siterer Forskningsrådets evaluering fra 2015 med et intervall fra 7% til 52%.

Forfatter gjør ikke noe forsøk på å si noe om vitenskapelig holdbarhet av studiene i forhold til design. En GRADE analyse der design er hovedinndelingen ville fort vist at de laveste estimatene er i de beste studiene i Norge, de er også de nyeste (2). Dette har den enkle forklaring at i starten var analysene økologiske med bruk av grupperte data. Slike analyser kan kun si noe om mulige hypoteser, ikke konkludere om årsakssammenhenger. Etter hvert er det laget studier basert på individdata der det kan lages analyser som gir mulighet for årsaksdiskusjoner. Forfatter peker på redusert dødelighet som følge av mindre bruk av hormonbehandling i overgangsalderen. Samtidig unngår han å peke på at det i Felleskatalogen står at ved bruk av hormoner SKAL det tas mammogram, gjerne i screeningprogrammet. Derfor har de screenede flere høyrisiko personer enn i gruppen av kvinner som ikke har tatt mammogram – dette kalles overdiagnostikk.

I starten av diskusjonen sier forfatter at det er det individuelle valg som skal vektlegges og at god informasjon om helsetiltak er særdeles viktig. Så, sitat «Det gjelder spesielt for helsetiltak som ikke er nødvendige … slik mammografiscreening er». Screening er sekundærprevensjon fordi vi ikke kan forebygge sykdommen brystkreft ved å endre risikofaktorene. Den viktigste beskyttende faktor er høyt barnetall. Økning i insidens av brystkreft pågår fordi kvinner føder veldig få barn (fruktbarhets tall 1,56 i 2018) sent i fertil alder. Når kumulert risiko for en alvorlig sykdom er over 10% må samfunnet prøve å gjøre noe. Men her har forfatter en harselerende rolle, blant annet ved å skrive at «Noen kan selvsagt fortsatt hevde at folkehelsen er viktigere enn individets valg, slik det har vært tradisjon for». Ja, det er ofte slik at samfunnet må ta avgjørelser for å beskytte grupper av individer, slik vi har sett det ved røykeloven og nå ved coronaepidemien.

Litteratur:

1. Hofman B. Får kvinner nok informasjon til å ta informert valg ved mammografiscreening. Tidskrift for Den norske legeforening 2020.
2. Lund E, Nakamura A, Thalabard JC. Re: No overdiagnosis in the Norwegian Breast Cancer Screening Program estimated by combining record linkage and questionnaire information in the Norwegian Women and Cancer Study. Eur J Cancer. 2018 Jul;97:51-52. doi: 10.1016/j.ejca.2018.03.024. Epub 2018 May 11.

Publisert: 11.03.2020
Laget av Ramsalt med Ramsalt Media