Kommentar

Foretaksloven, legene og Legeforeningen

Reidar Schwebs
Pensjonist
Interessekonflikt:  Nei

«Foretaksmodellen» (1) er ikke et faglig produkt, men en statlig forretningslignende konstruksjon fra 2001, lansert av daværende helseminister, næringslivsleder Tore Tønne. Skifte av fokus fra omsorg med basis i lege-pasient-relasjonen til ufaglig styring og omfattende byråkratisk kontroll burde falle Legeforeningen tungt for brystet (2).

Flere leger er med på dette, representert i styrer eller som direktører i helseforetak. De er folk som er «utpekt», og får god lønn både under tjeneste og etter avgang. De er med på å bestemme i de statseide foretakene, som ikke kan gå konkurs. «De ansatte» fagarbeiderne blir det sørget for holdes i mindretall. De må gjerne stemme mot, men vil aldri komme noen vei.

Når «Nok er nok» betyr det at foretaksmodellen, om den beholdes, i en revidert lov må dreies mot medisinsk faglig styring, eller som det allerede for 6 år siden ble uttalt i kronikken «Ta faget tilbake» (med 10 konkrete endringsforslag) (3). Kronikken, som har fått 11 godkjente kommentarer, også aktuelle i dag, både av positiv og problematiserende art, er senere av Legeforeningen oppfattet som for gammel til videre gjennomdrøfting. Dermed synes selve saken fra Legeforeningens side uinteressant og lukket ut. Den bør åpnes igjen, før modellen drives for langt.

Jeg viser også til kommentaren om foretaksorganiseringen som et symptom (4).

Litteratur:

1. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2001-06-15-93, lest 22.01.2020
2. Vaglum P. Hva gjør Legeforeningen for å avskaffe foretaksmodellen? Tidsskr Nor Legeforen 2020; 140: 24.
3. Wyller VB, Gisvold SE, Hagen E et al. Ta faget tilbake! Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 655-9.
4. Wyller TB. Foretaksorganiseringen – snarere et symptom? Tidsskr Nor Legeforen 2020 (kommentar til (1))

Published: 22.01.2020
Laget av Ramsalt med Ramsalt Media