Kommentar

Vi trenger kjøreregler

Eivind Meland
allmennlege
Interessekonflikt:  Nei
Frode Thuen
psykolog
Lena Hellblom Sjögren
psykolog

I vår kronikk har vi pekt på hva som skjer når terapeuter engasjerer seg som «advokater» og bidrar til uforsonlighet i omsorgstvister ved ensidig å bekrefte den ene part (1). Vi la vekt på at det ikke bare er viktig å vise forståelse for den hjelp-søkendes opplevelse av situasjonen, men også å forstå samspillet mellom uenige parter og å bidra til gjensidig forståelse (2). Det er spesielt viktig for terapeuter å forebygge at barn gjennom ulike former for lojalitetspress trekkes inn i en kamp om hvilken forelder som er best skikket til omsorg. Terapeuter bør forstå hvordan foreldrefremmedgjøring er en kompleks form for familievold (3), og de må selv avstå fra å bidra til slik familievold. Foreldrefremmedgjøring representerer en risiko for barns sosiale og psykiske helse (1).

Etter at kronikken ble publisert har vi mottatt henvendelser fra flere som har opplevd hvordan terapeuter og sosialarbeidere engasjerer seg ensidig slik som beskrevet i kronikken. Dette samsvarer med erfaringene til personer som presenteres i Camilla Pettersens bok Samværssabotasje (4). Vi vet at det kan være vanskelig å manøvrere i dette landskapet. Ikke bare forekommer det falske anklager om vold og overgrep (5), men terapeuter kan bidra med suggestive terapeutiske metoder og manipulere barn til å «huske» traumer de aldri har vært utsatt for (6). Pettersen dokumenterer også at falske anklager og samværssabotasje sjelden eller aldri får konsekvenser for gjerningskvinnen/-mannen (4).

I land som anerkjenner foreldrefremmedgjøring som omsorgssvikt og emosjonelle overgrep mot barn, gjør rettsinstansene mer for å hindre at en fremmedgjørende forelder får monopolisere omsorgen og demonisere den andre forelderen. Vi vil oppfordre de etiske utvalgene i våre profesjonsforeninger til å drøfte hvordan medlemmene skal forholde seg der det er kamp mellom foreldre om omsorg. Vi trenger etiske kjøreregler. Som et minstekrav mener vi at våre yrkesgrupper må anerkjenne at emosjonell kontroll og manipulasjon av barn er et reelt eksisterende problem. Uten en slik bevissthet er det vanskelig å kunne orientere seg som terapeut, sakkyndig og jurist i slike komplekse saker.

Referanser:

  1. 1. Meland E, Sjogren LH, Thuen F. Parental alienation as a health risk. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2019;139(6).
  2. 2. Meland E, Thuen F. [Physician as patients' attorney--loyalty limitations]. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2003;123(2):190-2.
  3. 3. Harman JJ, Kruk E, Hines DA. Parental alienating behaviors: An unacknowledged form of family violence. Psychol Bull. 2018;144(12):1275-99.
  4. 4. Pettersen CF. Samværssabotasje. Oslo: Aschehoug & Co; 2017. 202 p.
  5. 5. Olaussen LP. Uetterrettelig om anklager om overgrep mot barn. Advokatbladet. 2017;http://www.advokatbladet.no/2017/03/uetterrettelig-om-anklager-om-overgrep-mot-barn/.
  6. 6. Helmikstøl Ø. Helse Fonna beklager feil hos BUP Haugesund. Tisskrift for Norsk psykologfoening. 2018;55(12):1090-5.
Publisert: 19.11.2019
Laget av Ramsalt med Ramsalt Media