Kommentar

Kompleksitetsteori forveksles ikke med kaosteori

Carl-Fredrik Bassøe
Leder helseinformatikk, EkviMed AS
Interessekonflikt:  Nei

Jeg takker Lars Prag Antonsens for hans kommentarer. Noen er basert på unøyaktig lesing av mitt innlegg. Jeg påstår ikke at «...kompleksitetsteori er ikke det samme som kaosteori» slik Antonsen hevder. Antonsens eksempler om kompleksitetsteori omhandler blant annet bronkialtreet, koronararterier, purkinjefibre, hjertefrekvens og EEG-signaler. Eksemplene bygger på kaosteori og fraktaler. Jeg påpekte to mangler i hans omtale av kaosteori som har negative konsekvenser for nytten av kompleksitetsteori.

Jeg har hørt om membrankanaler og hormoner og hevder selvsagt ikke at biologiske systemer er lukket slik Antonsen påstår. Poenget mitt er at mange prosesser i ulike kroppsdeler er forskjellige. For å gjøre dette helt tydelig: 1) Synsbanen har ikke noe korrelat i leveren. Hjernen konjugerer ikke bilirubin. 2) Oksidativ fosforylering foregår i mitokondriene, men ikke i lysosomer. Lysosomale enzymer dreper visse bakterier, men slikt drap foregår ikke i mitokondrier. Man kan være hjernefrisk og nyresyk, og omvendt, eller både hjerne- og nyresyk. Slik segregering har avgjørende betydning for målrettet diagnostikk og behandling. Kompeksitetsteori er så uspesifikk at den kan hindre pasienttilpasset utredning og behandling.

Dataprogrammer kan bestå av tusenvis av klasser og objekter som samhandler (1). Prosessene i én klasse er forskjellige fra de i andre klasser. Hver klasse isolerer sine prosesser fra de andre klassene. Derfor kan prosesser i én klasse skrives om uten at det påvirker andre klasser. Følger man disse prinsippene er det lett å finne programfeil (bugs) og korrigere dem. Kroppen vår er bygget etter det samme prinsipp. Derfor kan vi tilby spesifikk diagnostikk og behandling av infeksjoner og sykdommer som Alzheimers sykdom, diabetes og leukemi.

Antonsen hevder at emergens er «... egenskaper det ikke er mulig å forutse...». Ordet emergens benyttes imidlertid i mange sammenhenger og betyr ikke alltid det samme (2). Noen filosofer hevder at bevissthet er emergent, mens andre har andre oppfatninger om hva bevissthet «er» (3). Maurenes sosiale adferd kalles ofte emergent, men deres intrikate vandringer kan reduseres (!) til enkle signaler (feromoner) (2). Vi kan lett forklare maurenes tilsynelatende komplekse adferd.

Kompleksiteten til et system (mauren) bestemmes alltid i forhold til et annet system (vi) som det gitte systemet samhandler med (4). Kompleksitetsteori er et tverrfaglig begrep som kan tilbakeføres til dynamisk systemteori (4). Teorien er en interessant verktøykasse, men problemet bestemmer valg av verktøy.

Litteratur
1. Mughal KA, Hamre T, Rasmussen RW. Java actually. Singapore: Cengage, 2008.
2. Johnson S. Emergence. New York: Scribner, 2001.
3. Heil J. red. Philosophy of mind. A guide and antology. Oxford: Oxford UP, 2011.
4. Casti JL. Reality rules: I. New York: John Wiley, 1997:21-22.
5. Wolfram S. Cellular automata and complexity. Reading: Addison-Wesely, 1994, s. 494.

Published: 07.02.2019
Laget av Ramsalt med Ramsalt Media