Kommentar

Hvorfor kjønn er mer enn mann og kvinne

Ketil Slagstad
medisinsk redaktør, Tidsskriftet
Interessekonflikt:  Nei

Hovedintensjonen med min lederartikkel «Ikke begge. Alle kjønn» var tredelt: å opplyse om ny kunnskap om kjønnsbiologiens kompleksitet, å forsøke å være tydeligere på hva vi mener når vi sier «biologisk kjønn» og endelig argumentere for en tredje juridisk kjønnskategori. Tor Martin Austad skriver at «i biologisk forstand er det ganske strakt fram hvordan man definerer kjønnene» og viser til produksjon av egg- og sædceller. Sett fra et reproduksjonsperspektiv er det riktig at det kun finnes to kjønn, ingen er uenige om at det trengs en eggcelle og sædcelle for å lage liv. Setningen «biologisk sett er vi alle på et spekter av kjønn der mann og kvinne er ytterpunktene» i artikkelen min kan misforstås. Med ytterpunkter har jeg ikke ment å si «sjeldnest».

Mitt poeng var imidlertid å peke på at kjønnsbiologi hos mennesker er mer enn kjønnsceller, og at kjønnsbiologien kommer til uttrykk i gener, kromosomer, indre og ytre kjønnsorganer, hormoner og gjennom sekundære kjønnskjennetegn. For mange sekundære kjønnskjennetegn er det overlapp mellom kjønnene. I tillegg har en del av oss kjønnsutviklingsvarianter (disorders/differences of sex determination, DSD), definert som atypisk utvikling og samsvar mellom kromosomer, gonader og genitalia. Dette er en svært heterogen gruppe, og estimater på forekomst varierer både som følge av at det er vanskelig å få gode epidemiologiske tall og fordi inklusjonskriteriene varierer. Austad skriver at «tall som 1 av 100 får vi ved å utvide definisjonen av intersex ut over hva som anerkjennes av de fleste klinikere». Han velger dermed å overse konsensusdefinisjonen fra 2006 (1, 2). Austad gir ingen argumenter for hvorfor personer med ulike grader av virilisering og feminisering av genitalia er irrelevant i diskusjonen om forståelse av kjønnsbiologi. Han gir heller ingen argumenter for hvorfor Nature-artikkelen fra 2015 er «høyst misvisende». Det er fristende å minne om at Nature nylig skrev følgende på lederplass: «The research and medical community now sees sex as more complex than male and female, and gender as a spectrum that includes transgender people and those who identify as neither male nor female.» (3) Tidsskriftet har altså ikke inntatt noen «ekstremposisjon» i forståelsen av kjønn.

Austad skriver at «det er viktig her å adskille biologisk kjønn fra kjønnsidentitet som blir en annen debatt». Det er en oppsiktsvekkende påstand. Mener Austad at kjønnsidentitet kan skilles fra vår biologi? Det er helt ukontroversielt å hevde at kjønnsidentiteten vår er påvirket av en rekke biologiske faktorer. Igjen har mitt poeng vært at vi må være mer presise når vi snakker om «biologisk kjønn»: Vi må skille mellom den historisk funderte kategorien «kjønn», dvs. hvordan vi har forstått og definert kjønn, og vår økende kunnskap om at kjønnsbiologien ikke er dikotom.

Litteratur
1. Lee PA, Houk CP, Ahmed SF et al. Consensus statement on management of intersex disorders. International Consensus Conference on Intersex. Pediatrics. 2006 Aug;118(2):e488-500.
2. Arboleda VA, Sandberg DE, Vilain E. DSDs: genetics, underlying pathologies and psychosexual differentiation. Nat Rev Endocrinol. 2014 Oct;10(10):603-15. doi: 10.1038/nrendo.2014.130
3. Nature. US proposal for defining gender has no basis in science. Nature. 2018 Nov;563(7729):5. doi: 10.1038/d41586-018-07238-8.

Publisert: 11.12.2018
Laget av Ramsalt med Ramsalt Media