Sykefraværet
– Det ble nylig gjennomført et forsøk med annenhåndsvurdering ved sykefravær, men det hadde ingen effekt?
– Jeg vet ikke hvorfor, kanskje ble det en utilsiktet seleksjon av pasienter når det var frivillig å møte opp. Noen fastleger satte pris på en annens blikk på pasientene.
– Det er kanskje vanskelig å mene så mye om sykefraværet i din posisjon, men er det generelt for høyt?
Hun smiler.
– I min posisjon sier jeg ingenting om det, humrer hun. – Nei, det er vanskelig å mene noe. Vi hadde en kraftig reduksjon i 2004, da ble det gjennomført noen endringer i reglene. Etter det har fraværet ligget nokså stabilt, og problemstillingen er høyt plassert på agendaen til politikerne. Jeg kunne nok ønsket meg at noen kunne vært litt mer på jobb.
– Er du bekymret for velferdsstaten i årene fremover hvis sykefraværet fortsetter på samme nivå?
– Det blir jo færre i arbeid i forhold til mottakere av ytelser. Hvert år koster sykefraværet 40 milliarder kroner, og i tillegg kommer arbeidsgivernes utgifter.
– Det er mye penger.
– Ja, Nav forvalter en tredjedel av statsbudsjettet. Det dreier seg om ytelser fra vugge til grav; foreldrepenger, sykepenger, alderspensjon og gravferdsstøtte. Politikerne sier klart at flere må jobbe, og at færre må få ytelser.
– Er det ikke egentlig veldig mange i Norge som jobber, ikke minst er kvinneandelen høy?
– Det er en teori at vi har høyt sykefravær fordi mange kvinner jobber, og statistikken indikerer en viss sammenheng.
– Er det mulig å få flere i arbeid?
– Jeg kan ikke alt om behandling om ryggvondt, men den største andelen som er sykmeldt er det på grunn av muskel-og skjelettlidelser, samt lettere psykiske lidelser. Om noen av disse pasientene kunne vært litt mer i jobb, det er spørsmål vi stadig stiller oss.
– Samtidig som flere skal i jobb, skal arbeidslivet effektiviseres og antall stillinger reduseres. Blir det nok jobber til folk i årene som kommer?
– Jeg håper det, men det blir kanskje andre typer jobber. Kompetanse er viktig, og manuelt arbeid blir det kanskje mindre av.
– Hva tror du er en trygg jobb for fremtiden?
– Jeg vet ikke.
– Hva med legene?
– Jeg tror man fortsatt skal møte mennesker ansikt til ansikt. Kunstig intelligens blir sikkert et hjelpeverktøy som vi kan støtte oss til i diagnostikk og behandling. Det er ikke godt å vite hvordan utviklingen blir, vi får bare henge på og følge med.
– Er det vanskelig å være lege i Nav?
– Skal vi opprettholde velferdsstaten, må vi vektlegge samarbeid. Leger er viktige som premissleverandører for Nav. Vi legger legeerklæringene til grunn når vedtak skal fattes og når vi skal følge opp brukerne, som vi kaller dem. Legene i Nav er viktige i samarbeidet med helsevesenet og med å hjelpe saksbehandlerne i tolkning av medisinske vurderinger. Dette er en annen måte å bruke den medisinske kunnskapen på enn i klinikken – meningsfylt, og noen ganger vanskelig.
– Er det noe du ønsker deg fra legene?
– Som nevnt godt samarbeid, og at man tenker muligheter til tross for helsebegrensninger. Jeg synes vi allerede kommuniserer godt, og jeg håper at også legene er rimelig fornøyde med Nav.
– Jeg har fylt ut en søknad om foreldrepermisjon, men det var ikke helt enkelt?
– Vi forvalter et regelverk gitt av politikerne, og for at det skal bli mest mulig rettferdig, må det være unntak og skjønn. Da blir skjemaene noen ganger kronglete.
– Noen mener at korttidsfravær kunne være en tillitsbasert sak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker?
– Vi hadde et forsøk i Mandal kommune med «Egenmelding 365» – egenmeldingsmulighet 365 dager i året. Det gav ingen positiv effekt på fravær, så vidt jeg kan huske, og forsøket ble ikke videreført. Det er ikke sikkert jeg skal mene så mye om dette. Sykmelding er et verktøy, man kan som lege gi beskjed til Nav om at denne pasienten ikke kan jobbe akkurat nå.
– Det kan være litt motsatt også, at fastlegen blir sittende i klem mellom pasient og arbeidsgiver?
– Det kan være vanskelig, og man kan gi beskjed til Nav dersom situasjonen oppleves som utfordrende.
– Tror du for få leger kontakter dere?
– Nå er vi jo kjent for ikke å være så lette å kontakte, medgir hun. – Men vi har opprettet en digital dialogmelding. Det hjelper nok for fastleger. Vi har dialogmøter hvor vi treffer legene, men samarbeidet kan sikkert bli bedre fra vår side også.
– Hva er det du liker best ved å jobbe som lege i Nav?
– Det er å bidra inn mot ordningene i velferdsstaten. Jeg liker å jobbe strategisk og hjelpe legene i deres arbeid. Vi vet at det ikke er så lett å sitte der ute og foreta vurderinger når det gjelder sykmelding. Jeg liker også godt å jobbe tverrfaglig. Jeg er involvert i et spennende felt mellom medisin og jus, samfunnsvitenskap og økonomi. Vi har 19 000 ansatte, hvorav 120 rådgivende leger. Når vi forvalter folketrygdloven i et perspektiv fra 0–100 år, er medisin en liten, men viktig bit.
– Hvem utfører bedriftshelsetjeneste for Navs ansatte?
Hun vrir seg kanskje litt i stolen.
– Jeg vet neimen ikke. Vi kjøper det fra et firma. Det er sånn det gjøres i dag.
