Kommentar

Legalisering av aktiv dødshjelp

Andreas Wahl Blomkvist
Lege i spesialisering 1
Interessekonflikt:  Nei

Cecilie K. Hertzberg skriver kritisk om NVVE, en ikke-statlig interesseorganisasjon som arbeider for å utvide kriteriene for aktiv dødshjelp (eutanasi og assistert selvmord) (1). Så sant informasjonen fra interne informanter er korrekt, så må det anses som urovekkende at NVVE instruerer hvordan medlemmer – som ikke på lovlig vis kan få dødshjelp – kan ta sitt eget liv.

Det er likevel tynt av Hertzberg å bruke dette som grunnlag for generell kritikk av den nederlandske lovgivningen. Aktiv dødshjelp er regulert av Termination of Life on Request and Assisted Suicide (Review Procedures) Act og har etter flere år bred støtte i befolkning og blant helsepersonell (2). Hun angir feilaktig at «loven var opprinnelig ment for mennesker med terminal sykdom» og at den har blitt «utvidet» til barn (3). Helt fra loven ble implementert har det vært snakk om frivillig veloverveid ønske ved utålelig og håpløs lidelse (4). Barn fra 12 til 16 år må i tillegg til ovenstående ha foreldrenes samtykke, men fra 2002 til 2014 har det kun vært registrert fem tilfeller av dødshjelp til mindreårige, hvorav fire av disse var 16 eller 17 år (5). Riktignok kom Groning-protokollen i 2004, men denne hadde som hensikt å beskytte leger fra rettslige sanksjoner ved dødshjelp til spedbarn, ikke legalisering som sådan. Tallene indikerer ikke at protokollen har økt forekomsten av dødshjelp blant spedbarn, men heller at de vanskelige sakene blir belyst.

Nabolandet Belgia og senere Luxemburg har fulgt erfaringene i Nederland nøye, og har innført lignende reguleringer som etter flere år har bred støtte fra leger (6). Kanskje disse landene har kommet til den anerkjennelsen at døden kan være den eneste utvei fra utålelig lidelse – en realitet som er like virkelig som den er vanskelig? Avslutningsvis frykter Hertzberg at eldre som er «trette av livet», skal bli uforholdsmessig rammet av aktiv dødshjelp. Men tallene så langt støtter ikke dette (7). Snarere har forekomsten holdt seg relativt lav og dødshjelp benyttes hovedsakelig av pasienter under 80 år med kreftdiagnoser.

Litteratur
1. Hertzberg CK. Den autonome veien til egen død. Tidsskr Nor Legeforen 2018
2. Kouwenhoven PS, Raijmakers NJ, van Delden JJ et al. Opinions of health care professionals and the public after eight years of euthanasia legislation in the Netherlands: A mixed methods approach. Palliat Med. 2013 Mar;27(3):273-80
3. Termination of Life on Request and Assisted Suicide (Review Procedures) Act. http://www.patientsrightscouncil.org/site/wp-content/uploads/2012/05/Du… (12.01.18)
4. Buiting H, van Delden J, Onwuteaka-Philpsen B et al. Reporting of euthanasia and physician-assisted suicide in the Netherlands: descriptive study. BMC Med Ethics. 2009;10:18
5. Rietjenes JA, Robijn L, van der Heide A. Euthanasia for minors in Belgium. JAMA. 2014 Sep 24;312(12):1258-9
6. Smets T, Cohen J, Bilsen Jet al. Attitudes and experiences of Belgian physicians regarding euthanasia practice and the euthanasia law. J Pain Symptom Manage. 2011 Mar;41(3):580-93
7. Emanuel EJ, Onwuteaka-Philipsen BD, Urwin JW et al. Attitudes and Practices of Euthanasia and Physician-Assisted Suicide in the United States, Canada and Europe. JAMA. 2016 Jul 5;316(1):79-90

Published: 12.01.2018
Laget av Ramsalt med Ramsalt Media