Kommentar

Mer om pyruvat dehydrogenase og kronisk utmattelsessyndrom

Karl Johan Tronstad
Professor, Institutt for Biomedisin, Universitetet i Bergen
Interessekonflikt:  Ja
Øystein Fluge
Forsker, overlege
Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk, Haukeland Universitetssykehus
Katarina Lien
Lege, stipendiat
CFS/ME senteret, Oslo Universitetssykehus
Kristian Sommerfelt
Barnelege/overlege, Professor
Barne- og Ungdomsklinikken, Haukeland Universitetssykehus
Olav Mella
Avdelingsdirektør, Professor
Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk, Haukeland

Takk for svar fra Bliksrud. Media har en tendens til å spissformulere og aksentuere budskapet. Vi har brukt «impaired pyruvate dehydrogenase function» for å fokusere på unormal regulering, heller enn medfødte enzymdefekter.
Bliksrud har så vidt det fremgår ikke undersøkt laktat (og alanin) i pasienter med kronisk utmattelsessyndrom i sine funksjonstester. En studie av laktatprofil er imidlertid utført av Katarina Lien, og vil publiseres i nær fremtid. Det er ellers påvist forhøyet laktatnivå i spinalvæske (se referansene 12 og 13 i artikkelen).
Primær biliær cirrhose er nettopp et eksempel på variasjonsspekteret av sykdommer som omhandler pyruvat dehydrogenase. Pulmonal arteriell hypertensjon er et annet. Der er pyruvat dehydrogenase hemming via oppregulert pyruvat dehydrogenase kinase 4 påvist i vaskulære celler og i myocytter i høyre ventrikkel (1). Tilsvarende endringer i skjelettmuskulatur er satt i sammenheng med treningsintoleranse ved denne sykdommen (2). Slike forhold er interessante med tanke på faktorer vi tror kan være medvirkende hos pasienter med kronisk utmattelsessyndrom.
Det er synd at kostholdstudien Bliksrud nevner ikke er publisert. En annen liten studie viste at eliminasjon av gluten eller meieriprodukter var hyppigste kostholdsendring hos pasientene, men det forelå ikke noe homogent mønster for kostholdavvik (3). Vi kan ikke ekskludere en mulig innflytelse fra kostholdet, men som tidligere begrunnet ser vi ikke at dette kan være avgjørende for våre funn. Nivåer av kjente kostholds- og fastemarkører (for eksempel 1-methylhistidin, frie fettsyrer, triglyserider) var like hos ikke-fastende kvinnelige pasienter og kontrollpasienter, dvs. der forskjellene i aminosyreprofil var størst. I tillegg har andre rapportert overlappende funn i strikt fastende pasienter (se referansene 4 og 15 i artikkelen). Skulle kosthold være eneste forklaringen ville systematisk kostholdsendring gjelde kun hos kvinnelige pasienter, noe vi anser som mindre sannsynlig.
Vi tror dysfunksjonell regulering av pyruvat dehydrogenase er en del av et større mekanismebilde. De observerte aminosyreendringene kan ha enkelte likhetstrekk med normalfysiologiske responser ved fasting eller utholdenhetstrening, med forventet økt oksidasjon av aminosyrer. En feilregulering av pyruvat dehydrogenase vil belaste nettopp dette systemet, og derved kunne bidra til svekket metabolsk funksjon og tilpasningsevne. Vi mener at funnene peker i den retning, og at pasientenes beskrivelse av symptomer med det varierende sykdomsforløpet også med spontane remisjoner, kan passe med en slik modell. Vi vil fortsette arbeidet for å styrke eller forkaste hypotesen, og slik forhåpentligvis bidra til å øke vår kunnskap om denne sykdommen.

Litteratur
1. Piao L., Sidhu VK, Fang YH et al., FOXO1-mediated upregulation of pyruvate dehydrogenase kinase-4 (PDK4) decreases glucose oxidation and impairs right ventricular function in pulmonary hypertension: therapeutic benefits of dichloroacetate. J Mol Med (Berl), 2013. 91(3): p. 333-46.
2. Malenfant S, Potus F, Fournier F et al., Skeletal muscle proteomic signature and metabolic impairment in pulmonary hypertension. J Mol Med (Berl), 2015. 93(5): p. 573-84.
3. Trabal J, Leyes P, Fernández-Solá J et al., Patterns of food avoidance in chronic fatigue syndrome: is there a case for dietary recommendations? Nutr Hosp, 2012. 27(2): p. 659-62.

Published: 11.12.2017
Laget av Ramsalt med Ramsalt Media