Kommentar

Eksponering for radon og lungekreft

Sverre Langård
Spesialrådgiver, Seksjon for miljø- og arbeidsmedisin, Oslo Universitetssykehus
Interessekonflikt:  Nei
Per Søstrand
Yrkeshygeniker
Seksjon for miljø- og arbeidsmedisin, Oslo Universitetssykehus

Det foreligger en rekke studier om sammenhengen mellom radon og lungekreft, og de spriker i den grad at årsakssammenheng er høyst usikker. Forfatterne bygger sine konklusjoner på én publikasjon. I tillegg henviser forfatterne til en rapport som i sin helhet er trykket i SJWEH (3) - sannsynligvis uten vurdering av kollegaer.
I den fullstendige rapporten, som er på 84 sider og trykket i SJWEH (3), er kategoriseringen av eksponerte og referansepersoner vist på side 37 i tabell 32. Det framgår i tabellen at i gruppen på 7148 lungekrefttilfeller er eksponeringen estimert høyere enn 800 Bq m-3 for 11 av de 7.148 lungekrefttilfellene, mens det tilsvarende antallet blant de 14208 referentene er 14. I publikasjonen i BMJ (2), med de samme 7148 lungekrefttilfellene og 14208 referansepersonene, er de motsvarende tallene estimert til å være 66 og 114. Transformasjonen av 11 tilfeller og 14 referenter i den opprinnelige rapporten - til henholdsvis 66 og 114 i publikasjonen gir berettiget mistanke om ad hoc justeringer på tvilsomt vitenskapelig grunnlag.

For eksempel i Sverige og i Tyskland ble eksponeringen for radon blant de som ikke hadde lungekreft, estimert til å være høyere enn eksponeringen for radon blant lungekrefttilfellene. De absolutte nivåene varierte mye i ulike land, faktisk med en faktor på 10; fra ca. 50 Bq m-3 i Tyskland (49 Bq m-3 blant lungekrefttilfellene og 51 Bq m-3 blant referentene) til ca 500 Bq m-3 i Tsjekkoslovakia (528 Bq m-3 blant lungekrefttilfellene og 493 Bq m-3 blant referentene). Forskjellen på 3.4 Bq m-3 i de ni landene i gjennomsnitt, estimert fem til 35 år tilbake i tid, er mer sannsynlig en tilfeldighet enn en årsak til lungekreft!

Underkommunisering av begrensninger i metoder tok verdens fremste epidemiologer tidlig avstand fra (4). Ser man bort fra svakheter i grunnlagsmaterialet kan man forville seg inn i absurde lek med tall. Som grunnlag for hypoteser kan imidlertid slik lek med dataprogrammer være lærerikt.

Beregning av eksponeringsrelatert årsakbidrag til ulike cancerformer i populasjoner kan være en nyttig øvelse for å kunne sette inn forebyggende tiltak mot de ulike årsakene til cancer. Eksponeringsestimatene til Darby et al. (2,3) er imidlertid et høyst usikkert grunnlag for estimering av radonassosierte tilfeller av lungekreft - både i Norge og i andre land.

Litteratur
1. Hassfjell CS, Grimsrud TK, Standring WJF et al. Lungekreftforekomst knyttet til radoneksponering i norske boliger. Tidsskr Nor Legeforen 2017 DOI: 10.4045/tidsskr.16.0127
2. Darby S, Hill D, Auvinen A et al. Radon in homes and risk of lung cancer: collaborative analysis of individual data from 13 European case-control studies. BMJ 2005; 330: 223.
3. Darby S, Hill D, Deo H et al. Residential radon and lung cancer - detailed results of a collaborative analysis of individual data on 7.148 persons with lung cancer and 14.208 persons without lung cancer from 13 epidemiologic studies in Europe. Scand J Work Environ Health 2006; 32:1-83.
4. Taubes G. Epidemiology faces its limits. Science 1995; 269:164-69.

Published: 19.09.2017
Laget av Ramsalt med Ramsalt Media