Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Vi i Norge har vanvittig mye å lære

Julie Kalveland Om forfatteren

Medisinstudent Øyvind Rustan oppfordrer flere studenter til å søke seg til internasjonale konferanser for å bli bedre kjent med andre lands helseutfordringer.

https://tidsskriftet.no/sites/default/files/styles/tidsskriftet-full-column/public/article--2017--06--17-14-16--AF_17-14-16-01.jpg

PÅ REISEFOT: Øyvind Rustan reiser ofte ut på internasjonale møter og konferanser. Her er han i Tyrkia på møte i den europeiske grenen av den internasjonale medisinstudentforeningen i april i år. Foto: Privat

Hvert år sender Norsk medisinstudentforening (Nmf) medisinstudenter ut i verden på møter, konferanser og seminarer. Foreningen har historisk hatt et sterkt engasjement utover landegrensene og var blant annet med på å opprette den internasjonale medisinstudentforeningen (IFMSA) i 1952. I dag er det internasjonalt ansvarlig Øyvind Rustan som sørger for medisinstudentenes deltagelse på samlinger i utlandet.

– Hvorfor denne utferdstrangen?

For meg er det noe fascinerende ved å komme ut av den norske “boblen”. Jeg har vært med i Nmf siden jeg startet studiet, og det internasjonale arbeidet har fristet meg helt fra starten.

– Hva husker du best fra det første møtet du deltok på?

Det handlet om genetikk i medisin og ble holdt på Island. Det var spennende å se hvor langt man har kommet og å reflektere over de etiske aspektene. Det var også morsomt å møte studenter fra hele Norden. Selv om det blir lange dager med mange møter, har man det gøy om kveldene. I tillegg så jeg at alt var styrt av studenter selv. Det ga mersmak og jeg fikk lyst til å bli en av dem.

– Hvem kan reise på slike møter?

Mange tror at jeg reiser mye fordi jeg sitter i det nasjonale styret og er veldig aktiv, men alle medlemmer kan søke. Vi tilstreber faktisk å sende medlemmer som ikke har vært ute før, fordi vi vet at vi på sikt får mye igjen for det. Jeg er egentlig overrasket over at ikke flere søker.

– Hvorfor bør de søke?

For å få et mer nyansert verdensbilde. I tillegg er vi aktivt med på å utforme politikk innen global helse, som i seg selv er spennende og lærerikt. Du lærer også at slik vi gjør det i Norge, ikke nødvendigvis er den beste måten å gjøre ting på - selv om det er det du har lært, og det som føles trygt. Vi gjør mye bra i Norge, men vi har fremdeles vanvittig mye å lære. Når du møter medisinstudenter fra andre land ser du at det er mye “kult” man kan få til.

– …For eksempel?

På konferansene er det et eget område hvor delegasjoner fra hvert land kan vise frem pågående prosjekter. Et år så jeg en gjeng kledd ut som zombier som gikk rundt og spurte “kan jeg få hjertet ditt?” Det er en morsom måte å få fokus på organdonasjon, som man for eksempel kunne brukt på Karl Johan.

– Hvilke øyeblikk husker du best?

På det forrige møtet jeg deltok på, leste en student fra Irak opp et statement om IS sine herjinger i Irak. Han fortalte om hvordan venner og familie har blitt med i militæret for å bekjempe IS. Slike ting kommer så mye nærmere når du hører noen fortelle om det, enn når du sitter i Norge og ser på nyhetene. Jeg møtte også folk som studerer medisin i Syria. Man kan jo bare se for seg hvordan det er.

– På hvilken måte er erfaringene relevante som ferdigutdannet lege?

For det første møter du pasienter fra andre land, får en kulturell forståelse og kjennskap til globale helseutfordringer. For det andre kan man verdsette Norge, og hvordan vi har det her, i større grad. Vi er flinke til å klage, men det er faktisk veldig mye vi skal være glade for.

– Og om man vil jobbe med internasjonal helse?

Ja, deltakelse på disse møtene vil kunne være en inngangsport. Du vil få et innblikk i hvordan man snakker sammen på tvers av landegrenser, hvordan beslutninger tas og hvorfor det kan være vanskelig å få til noe internasjonalt.

– Hvordan da?

IFMSA fungerer veldig likt som FN og WHO. Hvis vi skal stemme over noe, går vi i kulissene og prøver å finne støtte. Jeg har for eksempel hørt om en diskusjon rundt et policydokument om abort. Delegasjonen fra et afrikansk land sa at de støttet dokumentet fullt ut, men at de på grunn av regjeringen ikke kunne stemme for, fordi de da ville miste den økonomiske støtten.

– Hva er neste mulighet for medisinstudenter som har lyst til å engasjere seg?

I november arrangeres FINO-konferansen i Sverige. FINO er et samarbeid mellom medisinstudentforeninger i Norge, Island, Danmark, Finland og Sverige. På konferansene hentes det inn eksperter som for eksempel deler erfaringer og tips om organisering av helsetilbud. Årets tema er flyktningehelse. Her ligger Sverige langt fremme.

Kommentarer

(0)
Annonse
Annonse