Internasjonal enighet om ruspolitisk reform
Internasjonalt har aktører som Verdens helseorganisasjon, UNAIDS, FNs utviklingsprogram, FNs menneskerettighetsråd og flere medisinske tidsskrifter rådet til ruspolitisk reform (5).
Fiona Godlee, sjefredaktør i BMJ, skrev i en lederartikkel at «krigen mot narkotika har feilet, og leger burde lede arbeidet for ruspolitiske reformer» (5). Dette fordi «leger og deres ledere har et etisk ansvar for å fremme individ- og folkehelse, menneskerettigheter og verdighet» (5).
Bakgrunnen var en rapport fra the Johns Hopkins-Lancet Commission, som har hentet ruspolitiske erfaringer fra land som Tsjekkia, Nederland, Sveits og Portugal (6). For å nå målene medlemslandene i FN har gått inn for, foreslo kommisjonen først og fremst en avkriminalisering av bruk, besittelse og salg av brukerdoser, kombinert med forsterkning av medisinske og sosiale alternativer til juridiske sanksjoner. Kommisjonen støttet også en gradvis omlegging mot et regulert marked for rusmidler.
Parallelt med endringer i ruspolitikken ser vi en fornyet interesse for forskning på rusmidler til medisinske formål. Det amerikanske Food and Drug Administration godkjente nylig fase 3-studier av MDMA (virkestoffet i ecstasy) mot posttraumatisk stresslidelse etter flere lovende fase 2-studier (7). To nylig publiserte fase 2-studier viste vedvarende og lovende antidepressiv og angstdempende virkning av det psykedeliske stoffet psilocybin i kombinasjon med psykoterapi hos pasienter med kreftrelatert psykososial lidelse (8, 9).
Både MDMA og psilocybin står i narkotikaforskriften, men begge anses som tryggere rusmidler enn alkohol og tobakk (10).