Myten om et symptom
Bjørn Bjorvatn er for øyeblikket langt fra Brisbane og dypt nede i menyen. De lyseblå, årvåkne øynene er som en utskutt vaktpost fra den formelle skjorten med samme farge, og nå flakker de over det laminerte papirarket på jakt etter mat.
– Vet du noe om hva som går for å være godt her?
– På Tripadvisor skryter mange av kalv fra Sogn og geitekilling fra Sunnfjord.
– Akkurat. Men hva skal man spise til forrett, tro? Hardangerørret høres jo nydelig ut, men hvis det er ben i den, tar jeg heller sjøkrepsen.
Han spør høflig betjeningen til råds og blir forsikret om at den før så spenstige ørretens skjelett og reisverk vil være møysommelig filetert vekk. Garantert slapp fisk. Bjørn Bjorvatn feirer med en Pepsi Max.
– Så hvis det beste rådet for å få sove er å la være å tenke på det, hva kan egentlig du tilby?
– Det er viktig å være klar over at det er en rekke forskjellige søvnlidelser med forskjellig behandling. Når det gjelder insomni, eller søvnløshet, som er den vanligste, er det CBTI-metoden som er mest effektiv. Det er kognitiv atferdsterapi for insomni, med vekt på blant annet søvnrestriksjon og stimuluskontroll. Prinsippene virket veldig logiske for meg helt fra starten, men metoden var ikke kunnskapsbasert da. Nå vet man at det er en god behandling. Forskning vi har gjort, viser at kognitiv atferdsterapi for insomni både kan øke søvneffektiviteten og redusere bruken av hypnotika, forklarer han ivrig.
Middagsgjestens armer, som i starten holdt seg tett til kroppen, har nå utvidet sin aksjonsradius og vifter frem alt fra interessante forskningsresultater fra Canada til landsbyer i Sør-Amerika. Jeg sniker til meg en slurk vann og forbereder en planlagt provokasjon mens jeg delvis registrerer et utfyllende svar om konsekvenser av skiftarbeid, kreftrisiko og hvordan det går med pasientsikkerheten når legenes reaksjonstid nærmer seg den de har i en sommerlig hvitvinsbris.
– Men er ikke søvnproblemer først og fremst et symptom på noe annet? For eksempel depresjon?
Jeg skotter forsiktig opp på et ansikt som smiler litt medfølende mot meg. En flørtende gardin legger seg innover den høyre skulderen hans og forsøker å kjærtegne ham i nakken. Gardinen feies vekk, egler seg raskt tilbake, men blir så bestemt avvist og satt på plass.
– Nei. Men det er bra du spør, sånn at man får muligheten til å svare!
Det aner meg at han har møtt lignende fordommer før.
– Søvnplager kan være knyttet til både psykisk og somatisk sykdom, men det er viktig å forstå at dette er egne problemer som må behandles. Man har jo eksempler på at depresjon kan komme etter en periode med søvnløshet, det er ikke alltid omvendt, og resultatet blir best om vi behandler begge deler. Man kan selvfølgelig også lide av insomni uten å ha depresjon. Når det gjelder for eksempel døgnrytmeforstyrrelser hos ungdom, er plasseringen av søvnperioden definitivt hovedproblemet, og vi har ofte svært gode resultater med lysbehandling og melatonin, fortsetter han.
Her har eksperten flere argumenter liggende klar i hylsteret, og veldokumenterte koblinger mellom søvnmangel og alskens død og fordervelse suser forbi ørene mine og treffer den hvite murveggen bak meg så murpussen spruter og en grå støvsky fyller rommet.