Oslo 2014 fra studentenes perspektiv

Julie Stabursvik, Ingeborg Lodden Solberg, Oda Lockert Om forfatterne

I Oslo har vi nylig revidert studieplanen for profesjonsstudiet i medisin – Oslo 2014. Målet for alle parter – studenter, lærere og ledelse – har vært å komme nærmere den ideelle medisinerutdanningen, selv om vi har vært uenige i veien dit.

Som studentrepresentanter i Medisinsk fagutvalg ved Universitetet i Oslo har vi vært involvert i hele prosessen med prosjektet Oslo 2014. Vi er derfor invitert av Tidsskriftet til å kommentere studentenes opplevelse av innføringen av den nye studieordningen, og hva som kjennetegner et godt og moderne medisinstudium.

Hastverk

Fakultetet ytret et ønske om å innføre en ny studieplan så effektivt som mulig. Ny studieordning for studenter på førsteåret og fjerdeåret ble startet parallelt, en slags dobbel utrulling. Gammel ordning hadde en helt annen struktur, og studenter som skulle over fra gammel til ny ordning, måtte ta et obligatorisk overgangsemne. Måneden med ekstra undervisning og påfølgende eksamener ble for høstkullene tatt fra sommerferien. Tanken om at studentene skulle slippe å lese basalfag som selvstudium var god, men gjennomføringen kunne vært bedre planlagt.

For oss studenter er ferier den beste muligheten for lønnet arbeid og verdifull erfaring, og å bli fratatt dette ble utfordrende for de fleste. Det ble krevd mye av studentene i denne perioden. Informasjonen om ordningen kom svært sent, så for enkelte måtte både ferie- og bryllupsplaner skrinlegges.

Slitasje

Veien blir til mens man går, er et kjent ordtak. Dette ble spesielt tydelig for «prøvekaninkullene». Slik må det være i en innføringsfase, men uforutsigbarheten – med lite og til tider motstridende informasjon og usikkerhet rundt obligatorisk undervisning og eksamener – har vært frustrerende. Vi har ikke kunnet rådføre oss med eldre studenter, ei heller hatt mulighet til å se på tidligere eksamensoppgaver. Dette kunne vært bedre tilrettelagt, da en helhetlig forståelse av studiet og eksamen står sentralt for en god læringssituasjon.

En ryddig prosess forutsetter god kommunikasjon, samarbeid og tillit. Vi har hatt inntrykk av at informasjon er blitt holdt tilbake i påvente av at alle detaljer skulle falle på plass. Dette er antagelig gjort for å unngå feilinformasjon og misforståelser, men det har medført usikkerhet og gitt grobunn for mistillit. Det hadde nok vært mer gunstig å holde undervisere og studenter oppdatert om prosessen underveis, og da heller med forbehold om at informasjonen ikke alltid ville være fullstendig. Slik kunne prosessen bidratt til å bygge sterkere bånd mellom ledelse og studenter, i stedet for å bli en slitasjefaktor.

Det ideelle medisinstudiet har pedagogisk sterke og engasjerende forelesere. Med Oslo 2014 kunne fakultetet med fordel benyttet anledningen til å se enda mer på den enkelte underviser og stilt tydeligere pedagogiske krav. Et eksempel er basalfagundervisningen som i Oslo 2014 er styrket i timeantall, men som fortsatt oppleves som vanskelig tilgjengelig og gammeldags. En skikkelig revisjon krever at alle er med, og da er foreleserne viktige veivisere.

Studiemiljø

Som en del av den nye studieordningen skal studentene få karakterer. Vår hovedbekymring er at vi mister det gode miljøet som favoriserer utviklingen av samarbeid og støtte, til fordel for et konkurransepreget miljø. Vi frykter at vi vil lære å forholde oss til hverandre som konkurrenter heller enn kolleger, noe som ikke vil forberede oss på hva som venter oss når vi er ferske leger. Vi er stolte over det gode studiemiljøet ved vårt fakultet, og vi mener at det er en viktig del av en god utdanning.

Møte med klinisk arbeid

Det er et kvalitetstegn for studiet at studenter ser relevansen av det man lærer. I Oslo 2014 er klinisk praksis blitt forskjøvet fra tredje til slutten av fjerde semester, altså med nesten et helt år. Kliniske forelesninger er lagt inn som «krydder» og skal minne oss på hva som venter, men det er ingen fullverdig erstatning for møte mellom student og pasient. Flere «drypp» av klinisk arbeid underveis ville vært inspirerende. Mer besøk i allmennpraksis eller tilrettelegging for hospitering kan være gode løsninger på dette.

Gode grep

Vi ser mye positivt ved den nye ordningen. Det ligger en god faglig vurdering til grunn for innføringen, og moderne kunnskap krever ny struktur (1). Nye undervisningsmetoder er blitt innført, i tillegg til at andre mindre velfungerende læringsmetoder er tonet ned. Med den nye studieordningen innføres også elektive perioder, mentorordning, mer søkelys på ultralyd og flere studentundervisere.

Fakultetet skal ha fortjeneste for å ha inkludert studentene i arbeidet med å forme studieløpet, og vi tror det har gitt mange studenter en utvidet bevissthet rundt eget studium.

I riktig retning

Oslo 2014 fører mange gode endringer med seg – med søkelys på vitenskapelig baserte undervisningsmetoder og med et klart mål om å gi studentene den best mulige utdanningen. Vi har tro på at dette blir en flott studiemodell.

Likevel, fakultetsledelsens valg om å overkjøre studentenes krystallklare ønske om ikke å innføre karakterer, uromomentet ved å gjennomføre dobbel utrulling og vedvarende uvisshet rundt hvordan ting vil komme til å bli seende ut, har bidratt til unødvendig frustrasjon blant studenter og ansatte. Det er derfor viktig å anerkjenne at dette har vært en utfordrende periode for alle involverte ved fakultetet, og at det vil ta tid å gjenopprette arbeidsro og tillit.

Hva som er det perfekte medisinstudiet, vil vi nok aldri bli helt enige om. Men hvis Oslo 2014 gjør at vi som studenter føler oss bedre rustet til møtet med pasienter, at vi beholder motivasjonen hele veien, at vi utvikler faglig trygghet og tyngde, forstår mennesket som helhet og trives underveis, vil vi si at revisjonen er et skritt i riktig retning.

 

Publisert først på nett.

1

Frich JC, Middelthon IM, Ingrid Os. Revisjonen av medisinstudiet i Oslo – «Oslo 2014». Michael 2016; 13: 50 – 60. http://michaelquarterly.no/index.php?seks_id=237100&a=1 (9.6.2016).

Kommentarer

(1)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Jan Frich

Stabursvik og medarbeidere har på invitasjon fra Tidsskriftet skrevet en kommentar med kritiske bemerkninger til innføringen av den nye studieplanen ved medisinstudiet i Oslo (1). Jeg har vært prosjektleder fra august 2014 og har forståelse for at endringer skaper usikkerhet og at upopulære avgjørelser kan vekke frustrasjon og sinne. Jeg vil kommentere enkelte utsagn som jeg mener gir et fortegnet bilde.

Anbefalte artikler