Brenner for miljøet
Høyre-kvinnen har tre politiske hjertesaker: miljø, utdanning og helse. Miljøengasjementet ble vekket i barndommen. På ferieturer i Tsjekkia kjørte familien gjennom mil etter mil med skog som var død og gruveområder som så ut som månelandskap. Hennes mormor og morfar bodde i en industriby på grensen til Øst-Tyskland. Der ble skjortekragen til faren svidd når det regnet, fordi regnet var så surt.
– Da jeg ble spurt om å bli byråd, sa jeg til Martin: «Det er to ting du skal vite om meg, det er at jeg er medlem av Naturvernforbundet og Folkeaksjonen mot oljeboring i Vesterålen og Lofoten». Han ble litt stille. Så sa han: «Det er helt ok, jeg er med i Naturvernforbundet jeg også».
– Jeg tror ikke vi har noe annet valg enn å engasjere oss i miljøsaken, sier hun med overbevisning. – Man må handle globalt, men tenke lokalt. Vi har ikke råd til å vente lenger. Vi må snu og gjøre Norge til et mer klimavennlig land.
Nå er jo ikke Høyre et tradisjonelt miljøparti. Dere sitter i regjering med et parti som ikke tror på miljøtrusselen.
– Det er sant, medgir hun. Men samtidig, som Venstre sier: Frp tror ikke på det, men de gjør noe med det. Vi i Høyre har miljøsaken i oss, men det har ikke vært en sterk profil for partiet. – Jeg er også opptatt av utdanning. Jeg savner i det norske samfunnet at kunnskap verdsettes. Særlig når jeg tenker på ungene mine. Alle vil bli fotballproffer og rosabloggere. Alt skal komme så kjapt, det skal være enkelt, underholdende. Men vi kommer til å trenge folk som har gått i dybden på noe, det være seg et håndverk eller en akademisk utdanning. Det må verdsettes. Det er likeverdig å være god i matematikk som å være eminent i fotball.
– Og så er jeg selvsagt opptatt av helse. Hun mener at vi må ta oss råd til å ha en sterk og god forskning i Norge. Og at det må være en del av spesialistutdanningen for leger. – Særlig leger, som er den yrkesgruppen jeg kjenner best, trenger gode og tydelige rammer, men frihet innenfor rammene. Da presterer man best. Rigid detaljstyring er helt feil. Hun tror også på mangfold. I tillegg til en sterk offentlig sektor, må man ha et privat alternativ og korrektiv. Med de utfordringene som kommer i fremtiden med trangere rammer, så henger ikke nødvendigvis kvaliteten i tjenesten sammen med hvem som yter den.
– Hvordan opplever du dette med detaljstyring i helsetjenesten i dag. Er det for mye?
– Ja, jeg tror det. For eksempel mener jeg at vi hadde vært tjent med å ha åpnere prosesser rundt hvilket datasystem vi skal ha i sykehus. Jeg må si at jeg opplever datasystemene vi har som en svøpe, det må jeg få lov å si, selv om jeg vet at det er upopulært.
– Er du redd for å miste legeyrket?
– For meg var det veldig greit å slippe å ta valget nå. Etter fire år som yrkespolitiker ville jeg nok følt at jeg hadde mistet faget litt. Legeyrket er det beste yrket du kan ha, men det kan suge mye ut av deg. En engelsk studie viste at de som mistet motivasjonen for yrket var de som gjorde det samme hele tiden.