Kommentar

RE: Klimaavtalen bra for folkehelsen

Astor Reigstad
Interessekonflikt:  Nei

Som leger har vi fått en ny forpliktelse skal vi tro Knut Erling Moksnes, som blir referert av Tidsskriftets Ellen Juul Andersen i nr. 03/2016 (1). Vi er altså forpliktet til å kjenne til sammenhengen mellom forbrenning av fossilt drivstoff, klimaendringene og sekundære negative helseeffekter. Siden utgangspunktet for artikkelen er klimamøtet i Paris, går jeg ut fra at det dreier seg om en menneskeskapt global temperaturøkning på omtrent 2 C° eller mer som vi i første omgang må passe oss for. Siden vi nå er pålagt denne forpliktelsen av Moksnes, kunne det være greit om han konkret redegjorde for hvilke sykdommer vi som bor her i Nord-Europa vil pådra oss med et slikt varmere klima, og hvordan vi som leger skal planlegge tiltak mot disse.

Historisk har menneskene i Europa hatt erfaring med vel så høy temperatur som den de teoretiske temperaturmodellene til FN´s klimapanel forespeiler oss. Tilfeldigvis falt denne varme perioden sammen med en usedvanlig sosial og geografisk fremgang i Norden for vel 1000 år siden. Tilbakegangen kom i «Den lille istid» som varte ved til ut på 1800-tallet (2). Hvis Moksnes eller andre i hans gruppe har historiske sykdomsdata som viser at helseproblemene var størst i den varme perioden og mindre under «Den lille istid», burde Tidsskriftets lesere bli informert. I våre dager kan vi registrere at dødeligheten er 20 - 24 % høyere om vinteren enn om sommeren (3).

Innlegget har en meningsløs sammenblanding av miljøproblemer og klimagassutslipp som om det dreier seg om sammenfallende problemstillinger. Generaldirektøren for Verdens helseorganisasjon påstår at 7 millioner mennesker dør av luftforurensning hvert år. Ifølge direktøren vil investeringer i klimagassreduserende tiltak gi bedre luftkvalitet (1). Det er enighet om at vanndamp og CO2 som utgjør 98 % av klimagassene, ikke påvirker den lokale luftkvaliteten. Derimot påvirkes den av NOx fra dieselbiler som har relativt lavt CO2-utslipp og partikler fra vedfyring og svevestøv fra veitrafikk. Problemstillingen er aktualisert i Oslo ved at den nye byregjeringen vil forby kjøring med dieselbiler på enkelte kalde dager, men tillate vedfyring i indre bydeler.

Sikker kunnskap om årsakene til klimaendringene foreligger fortsatt ikke, og leger har neppe mer kompetanse til å uttale seg om dette enn folk flest. I artikkelen oppfordres likevel Legeforeningen og leger i samfunnsmedisinske stillinger - på ryggmargsnivå - å snakke om helsekonsekvensene av klimagassutslipp, slik man gjør mot røyking. Jeg har vanskelig for å se at det foreligger noen medisinsk dokumentasjon som bør føre til at Legeforeningen engasjerer seg i disse spørsmålene.

Litteratur

1. Andersen EJ. Klimaavtalen bra for folkehelsen. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:280 – 1

2. Guhnfeldt C. Da klodens vær ble snudd på hodet. Kronikk i Aftenposten. http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kronikk-Da-klodens-var-ble… (24.02.16)

3. Kvam M. Dødelighet og årstid. Norsk helseinformatikk. http://nhi.no/forside/dodelighet-og-arstid-41662.html (24.02.16)

Published: 23.02.2016
Laget av Ramsalt med Ramsalt Media